Dette kunne lett blitt en standard race report om hvordan det gikk under Tønsberg Bytri i helgen som var. Om hvordan triathlon ble til duathlon pga. dårlig vannkvalitet og hvor fornøyd jeg var med egen innsats. Den kunne også handlet om at jeg nok en gang måtte konkurrere i regnvær.. Men alt det var ikke så viktig i helgen. Det som derimot var blodig alvor, var den store kakeduellen!
DEN STORE KAKEDUELLEN 2016
Spillereglene: Slå konkurrenten din!
Deltagere: Rebecca og Sissel
Premie: Taperen må innrømme at den andre er overlegen og bake kake til vinneren 🙂
Let the games begin!
Mye av æren for at jeg har satt pers i alle konkurranser jeg har deltatt i hittill i år går nemlig til de to andre medlemmene i «Trioen». For siden vi fant hverandre (ja, det er nesten litt sån «tricamp-reisesjekken» over det 😉 på treningsleir i januar har jeg hengt sammen med Therese og Rebecca i tykt og tynt. Jeg har tilbragt nesten samtlige av de snart 300 treningstimene hittill i år sammen med de. Gode treningsvenner er virkelig gull verdt. Sammen pusher vi hverandre til å yte det lille ekstra på de harde øktene, og vi kan skravle i timesvis på lange sykkelturer. Hver eneste treningsøkt har dermed blitt noe jeg ser frem i mot med glede, i stedet for som ork. Og da kommer også resultatene!
At vi også har et ganske velutviklet konkurranseinnstinkt hjelper jo også på. For ingen vil være dårligere enn de andre, og selv om jeg konkurrerer først og fremst for å forbedre mine egne tider skal jeg innrømme at jeg også ønsker å slå de. Ikke på den kjipe måten, for jeg unner de virkelig å gjøre det bra. Bare jeg er litt raskere 😉
Rebecca er i veldig god form. Og selv om hun er triathlon-rookien i «Trioen» har hun gjort det veldig bra i alle konkurransene hun har deltatt i hittill i år. Jo kortere distansen har vært, jo jevnere er vi. Men, hun har enda ikke slått meg 😉 Så når hun sa: «På Bytri skal jeg slå deg!» var kakeduellen er faktum. Jeg skulle ikke gi slipp på denne seieren uten en kamp!
En hver kakeduell med respekt for seg selv har selvfølgelig flere faser. Fase 1 består av å psyke hverandre ut før konkurransen. Fase 2 er selve konkurransen. Fase 3 er å gni inn seieren etterpå og cashe inn premien!
Fase 1:
Hele uken i forkant av Bytri ble det sendt kommentarer frem og tilbake om hvor god form man var i, og alle svake punkt man kunne finne ved konkurrenten ble nevnt. Selvfølgelig servert med glimt i øyet alså! Selv var jeg ganske sikker på at seieren kom til å gå Rebeccas vei, for siste intervalløkt før konkurransen var hun knallsterk! Men jeg hentet meg inn, og hadde en veldig god vekkeøkt kvelden før (noe hun ikke hadde 😉
Fase 2:
For å sette ting litt ekstra på spissen hadde vi byttet fra pulje 2 til pulje 1. Så der stod vi, i regnet, sammen med 100 grisespreke mannfolk. Utrolig hva den kakeduell gjør med fornuften, hehe! Vi ønsket hverandre lykke til og startskuddet gikk. 350 meter løp bort til skiftesonen side ved side. Pulsen min gikk rett i taket og jeg glemte nesten å ta på meg hjelmen ut av T1. Rebecca var foran meg ut på syklingen med noen få meters forsprang. Jeg la meg bak og visste at det eneste jeg er bedre enn henne på, er syklingen. Skulle jeg klare å vinne måtte jeg sykle raskere! Helst så raskt at jeg hadde et godt forsprang ut på løpingen. For er det en jeg kjenner som er i stand til å gå i kjelleren, er det henne. Jeg syklet forbi halvveis ut på 1.runden, festet blikket fremover og tråkket det jeg hadde. Lårene skrek etter mer oksygen, men det var det slutt på gitt! Her gikk det på pur vilje! Ved vending lå hun fortsatt rett bak og jeg var livredd jeg hadde åpnet for hardt. Ved neste vending var forspranget blitt litt større, men ikke mer enn at jeg fortsatt var usikker på om det skulle holde helt inn. Løpeløypa i Tønsberg er av det brutale slaget. 3 bakker som skal forseres 3 ganger… Hver gang jeg var på toppen av en bakke tittet jeg meg bakover for å se om hun nærmet seg. Det er de vondeste 5 km jeg har løpt på lenge! På oppløpet skjønte jeg at det holdt til seier. Jeg bet tenna sammen og skar grimaser Tønsberg ikke har sett makan til siden Vikingtiden på oppløpet. Yes! Jadda! De gamle er fortsatt raskest, eller var det eldst?!
Fase 3:
Jeg rakk ikke mer enn å hive etter pusten et par ganger i målområdet før Rebecca også kom spurtende opp kaia, og gikk i mål 1 minutt og 9 sekunder etter. Makan til jevn duell!! Kunne ikke akkurat gni inn seieren, til det var det alt for jevnt. Bare se på splittidene under. MEN, jeg cashet inn kaken samme kveld, og det smakte himmelsk!
Løp + T1:
Sissel 02:00
Rebecca 01:59
Sykkel:
Sissel 33:21
Rebecca 34:47
T2:
Sissel 01:01
Rebecca 01:01
Løp:
Sissel 22:51
Rebecca 22:35