Ikke helt konge

Det var ca. tusen deltagere som hadde funnet veien til Nannestad på lørdag. Kult at sykling har blitt så populært! Både proffene og mosjonistene var samlet til start og med fellesstart var det en stor og herlig gjeng som kjørte ut av Nannestad sentrum. Kongerittet var tydeligvis også oppkjøring til Birken for mange. Et sikkert tegn på at Birken nærmer seg er når selv de hardbarka bukkestyregutta blåser støv av terrengsyklene sine og vakler ut av garasjen med dempegafler og knastedekk 😉

Selv hadde jeg fått med meg min bedre halvdel for anledningen. Han skal også sykle Birken. Han har ikke syklet så mye i år, men har konkurranseinnstinkt med stor K! Vi terget hverandre hele veien til Nannestad, og ble til slutt enige om at vi kun skulle ta det som en «treningstur». Jada.. særlig! Gøy med intern kjærestekamp, men greit at det ikke er hver gang. Hehe!

Tok det rolig ut fra start siden det hadde blitt dårlig med oppvarming. Etter masterbilen slapp gikk det oppover og oppover.. Var en tyngre løypeprofil enn jeg hadde sett for meg. Prøvde å fokusere på at dette skulle bli en kontrollert tur. Finne rytmen i bakkene, fartsøkning over bakketoppene og trøkk på flatene. Fokus på arbeidsoppgavene var det viktigste, ikke om kjæresten, heretter kalt konkurrenten 😉 , lå foran eller bak. Lettere sagt enn gjort. Konkurrenten fikk raskt en luke, men jeg lot han kjøre på. Vi skulle jo tross alt sykle 64km, og det var nok av tid til å ta han igjen. Etter ca. 25 km så jeg den røde jakka foran meg og jobbet meg sakte men sikkert opp på bakhjulet hans. Så at han begynte å bli sliten, så la meg ut og kjørte forbi. Fikk en liten luke og gav det jeg hadde nedover bakkene – her skulle det vinnes!

BANG! «Håper det der ikke var mitt dekk» tenkte jeg, men fant fort ut at det var det. Punktering. Argh! Konkurrenten passerte meg igjen, ga meg et kort blikk, før han fortsatte nedover bakken. Der røk dagens seier. DobbelArgh! Fikk raskt skiftet slange, men da jeg skulle pumpe opp dekket ville ikke pumpen samarbeide. Fikk stoppet en hyggelig medsyklist, fikk låne hans pumpe, men den funket heller ikke. Tok bena fatt og begynte å gå… Et par kilometer nede i veien møtte jeg noen hyggelig funksjonærer. De hadde ikke pumpe. Og slik forsatte det. Etter ca. 50 minutter kom det en hyggelig mann til unnsetning med ny pumpe, og jeg hadde plutselig 3 «mekanikere» som jobbet for å få luft i det flate dekket mitt. Det kaller jeg service!

Jeg kom meg på sykkelen, og fullførte med stilen nogenlunde i behold. Tiden ble jo ganske håpløs, men jeg hadde en fin dag på sykkelen tross uhellet, og det var det viktigste! Formen er der, jeg klarte fint å skifte slange alene midt inne i skogen og jeg klarte å fokusere på arbeidsoppgavene. Dagens lærdom er klar: Test at pumpen du har med på tur faktisk funker!!