Birkebeinerrittet 2011

Jeg klarte det! Jeg slo tiden min fra i fjor. Jeg slo den med 45 min!! Klokket inn til 4.16, og er utrolig fornøyd med dagen. 🙂

Jeg var usedvanlig rolig da bilen rullet fra Oslo klokken 06.00 lørdag morgen. Turen opp til Rena gikk fint og vi var på plass ca. 08.30. Fikk hentet startnummer og gjort klar sykkel og meg selv. Hadde sjekket yr.no sikkert 4 ganger om dagen de siste dagene før rittet i håp om at det skulle bli så bra vær som mulig. Tydeligvis hadde BirkenGuden hørt mine bønner, for det var oppholdsvær og 19 grader på Rena. Som vanlig var det god stemning i Rena sentrum før start og jeg tar av meg hjelmen for arrangøren. Blide funksjonærer og alt gikk knirkefritt i år også. 🙂

Jeg hadde start klokken 10.05 i pulje 38, og gledet meg til å komme i gang. Litt sommerfugler i magen rett før start hindret meg ikke i å drikke en YT på styrten. Angret litt på det etterpå, for jeg gulpet blåbærmelk hele veien opp til Skramstad. Bortsett fra det gikk alt etter planen. Jeg hadde kledd perfekt på meg. Var litt for varm oppover til Skramstad, men oppe på fjellet var det akkurat passe.

Målet i år var klart. Slå tiden fra i fjor (5.00) og aller helst sykle på 4.30. I tillegg var det bonus om jeg klarte å slå kjæresten 🙂

Til Skramstad:
Startet rolig ut fra Rena med fokus på jevnt tempo opp til Skramstad. Var ikke her jeg skulle vinne mest tid, men det var her jeg skulle kjøre jevnt og trutt. Følte at det tok en evighet før vi kom over på grus og det var uvant og kjipt med sekk. Bortsett fra det gikk det fint. Følte at formen og bena var bra selv om mange syklet forbi meg (Ikke akkurat noe nytt. Neste år blir sommerferien lagt til Alpene – her skal det klatres!!) Var litt yr i luften, men det var bare deilig. Plutselig var Skramstad der. Yes! Tiden var ikke noe å skryte av, men motto akkurat da var: Godt med alt som er gjort 😉

Til Bringbu:
Etter Skramstad bet jeg tennene sammen og satt opp farten. Visste at det ventet en del nedoverbakker nå. I nedoverbakkene mot Djuposet tok jeg igjen mange av de som syklet forbi meg opp til Skramstad. Terrengpartiene var veldig fine i år, og jeg kunne faktisk sykle store deler av de. Kom meg greit gjennom her, og hoppet på sykkelen igjen. Hadde ikke stoppet på Skramstad, så brukte slettene på å få i meg mat og drikke. Men så.. Hvor ble det egentlig av Bringbu??!! Husker ikke å ha passert Bringbu i det hele tatt! Ja, ja.. Dette preget egentlig resten av dagen også. Hvor er neste matstasjon mon tro? Å ja, der var den gitt! Hehe.

Til Kvarstad:
Er jo et stykke til Kvarstad, men her er det fine partier hvor det er mulig å holde farten oppe og trøkke på. Man får litt hvile i bakkene ned til Kvarstad. Dette ble fokus videre. Fart over bakketoppene og trøkk på flatene. Ble plutselig usikkert på hvor langt det var igjen til Kvarstad, og følte på et tidspunkt at jeg aldri kom til Kvarstaddammen.. Men plutselig var jeg der gitt – og jeg tenkte: jøss dette går jo veldig greit! Ble også utrolig motivert da jeg så at jeg var der på 2.29, noe som var helt i rute med å klare målet på 4.30!!

Til Storåsen:
Med ny motivasjonsboost, lefse og banan innabords og en slurk med sportsdrikk, ga jeg meg i fatt med oppoverbakkene etter Kvarstad. Ble liggende på hjul med en hyggelig dame som ga meg en bit Stratos. Tusen takk! Selv om sjokoladebiten vokste i munnen, gikk den da ned. Og vips så var vi oppe! På flatene gikk det unna, og vips! Så var Rosinbakken der. Giret ned og tråkket rolig og jevnt oppover mens jeg med et lite smil om munnen så én etter én få chainsuck å gå i bakken med et smell! Vipera XC9 og Shimano XTR er fantastisk. Funker som ei klokke hver gang! (Litt hallelujastemning akkurat der, men fy fader så godt at sykkelen ikke kranglet på vei over fjellet!)

Tok i mot en banan fra P4 standen ved Elgåsen og ga en liten gutt som heiet High5 – jeg hadde masse energi, og det gikk unna mot Storåsen! Masse folk langs løypa og god stemning! Dette var gøy! Siden jeg har syklet en del i fjellet mellom Kvarstad og Sjusjøen kjenner jeg løypa relativt godt her, og det fikk jeg igjen for. Tåka gjorde også sitt til at man ikke så at det gikk oppover, hehe! Visste at på Storåsen kom nedoverbakkene og tid til å hvile litt igjen, og skulle tiden bli bra var det nå eller aldri!

Til mål:
Det gikk unna fra Storåsen. 62km/t var det raskeste jeg registrerte. Utrolig mye folk langs løypa som heiet – Dere aner ikke hvor mye dere betyr for slitne syklister akkurat da. Takk! Litt ekstra superkrefter ble hentet frem fra kjelleren de siste 10km. Gikk i 40km/t bortover Sjøsetervegen, da kom også regnet men det gjorde ikke noe. Ballettbakken gikk fint i år også, og inn i siste sving før mål gliste jeg fra øre til øre!! Jeg slo tiden fra i fjor og kom i mål på 4.16!! Det holdt til en 28.plass i klassen K25. Vant også kjæresteduellen med 6 minutter – lenge leve husfreden!

Nå som go`følelsen har fått sunket litt er jeg helt sikker: Jeg skal inn under 4 timer neste år – gleder meg allerede! 🙂