Grenserittet 2012

Stilte til start i Strømstad lørdag formiddag uten andre forventninger til meg selv enn å få en super treningsøkt i den fine Grenserittraseén. Har hatt minimalt med trening på sykkel i år. En kjapp titt i treningsdagboken viste at rittet skulle bli min 10. sykkeltur i år. Ikke akkurat tidens oppladning til 80km fra Strømstad – Halden, hehe!

Været innfridde og alt lå tilrette for en fin dag på sykkelen. Ut fra start kjentes kroppen og bena bra ut. En kjapp titt på pulsklokka viste at jeg lå i sone 4 fra start, der ble jeg i 3t 20min!! De siste minuttene ble klokket inn i sone 3 (nedoverbakkene) og sone 5 (siste km inn mot mål)

Kom inn i en god flyt og tråkket til det jeg hadde på flatene og i terrengpartiene. Hentet inn mange mellom Skee og Riksgrensen, men i bakkene ved Prestebakke ble jeg selv hentet inn igjen. Hadde ikke noe å tråkke til med i bakkene. Giret ned og tok det rolig i oppoverbakkene. Det funket og jeg begynte å hente inn rygger igjen. Var skikkelig gøy å sykle ritt igjen! Gøy å ha så god driv at man blir sittende å taue på 5 mannfolk i sin beste treningsalder, som nikker til takk da jeg gav meg som drahjelp fordi det gikk oppover igjen.

Først når det var 15km igjen tittet jeg på klokka. Shit, jeg lå an til å slå tiden min fra i fjor!! (3t 43min) Derfra å inn gikk det på pur vilje. Jeg skulle slå meg selv! Siste 3km inn mot Fredriksten Festning var så vonde at jeg stirret manisk fremfor meg. Siste bakken er råbratt og ender i en 90 graders sving før det er ca. 50 meter til mål. Vet ikke hvor jeg hentet det fra, men giret opp på toppen av bakken og tråkket til det jeg hadde i en liten spurt – Jeg klarte det!!!! 3 timer og 40 minutter – NY PERS!!

I det store bildet er jeg et hav av tid bak beste kvinne. (1 time for å være eksakt) Men det er ikke så viktig. Jeg vant over meg selv! Deilig å kjenne at kroppen er i god form selv om oppoverbakkene er et mareritt. Utrolig deilig å sykle ritt fordi det er gøy, ikke fordi egne forventinger er skrudd til himmels. Deilig å kjenne den gode følelsen det er å gå i mål etter å ha fullført 80km på sykkelen i strålende sommervær.