Pre Traumatic Birken Disorder

Pre Traumatic Birken Disorder (PTBD) er en tilstand få har hørt om men som mange lider av i disse dager. PTBD er til dels smittsomt, ikke livstruende, men angriper i stor grad den økonomiske tilstanden til normalt fornuftige personer. PTBD ligger nok latent i syklister over det ganske land året rundt, men det er spesielt uken før Birkeneinerrittet det bryter ut. Spesielt utbredt føler jeg det er blant middelaldrene menn med god størrelse på både lommebok og pondus. Jeg har den siste uken latt meg fascinere over PTBD.

I hovedstadens sportsbutikker er det nesten like vanskelig å få tak i en pakke energy gel (sukker på tube og mye brukt som ernæring under lange utholdenhetskonkurranser) som det var å få tak i en pakke sukker under krigen. Dette tyder på at PTBD har vært der, og at faren for sukkerhøye mannfolk på Rena lørdag morgen er farlig stor – pass på dere selv!

Jeg stod tidligere i uken i en sportsbutikk og ventet på at sykkelen min skulle bli ferdig på service. Mens jeg står der og henger kommer det tre menn heseblesende inn i butikken med desperate blikk. Han ene spør etter vind – og regntett lang sykkelbukse og blir hjulpet av ekspeditøren. De andre fortsetter å svirre rundt mens de høylytt diskuterer værmelding, hva som skal i sekken og hvem som er i best form. Han som får hjelp velger en bukse og går mot kassen. Når de andre ser at han har noe i hendene når desperasjonen nye høyder og de regelrett løper bort til stativet og river til seg lik bukse begge to. «Sån må jeg også ha!» sier han ene, mens han andre tar tak i en boks energidrikk i forbifarten. «Hva er dette?» spør han ekspeditøren, og får svar. «Da trenger jeg en slik også» sier han og vips! så har alle tre en boks energidrikk i handlekurven også. Og slik fortsetter handleturen. På de ti minuttene jeg stod der hadde de tre musketerer ikke bare handlet bukser, men energidrikker, geltuber, solskjermer, vindvester og verktøy de ikke aner hva er til. Men klare for Birken – det er de! Men har de i det hele tatt husket å ta sykkelen ut av boden, vaske den og sørge for at den er i god stand? Det vites ikke. PTBD på sitt ypperste der altså.

Sekken på 3,5kg som skal bæres under hele Birkebeinerrittet er et symbol på kongebarnet Birkebeinerne bar over fjellet, og det synes jeg er en fin tradisjon. I år har det kommet nye regler for hva sekken skal inneholde, og dette har høylytt vært samtaleemne på ulike blogger og mellom birkebeinere den siste tiden. Jeg pakket sekken min i går og har pakket alt på listen. Sekken veier da 4,7kg m. 1,5 liter vann i camelbacken. Jeg kommer til å sykle med kun én flaske på sykkelen. I den har jeg sportsdrikk jeg kan nippe til med jevne mellomrom. Dette funket veldig bra i fjor, så hvorfor endre på det?!

– Vind – og regntett jakke og bukse
– Superundertøy; både bukse og langermet trøye
– Lange hansker
– Lue og buff
– Tynne ullsokker
– Sportsernæring; gel og barer som puttes i sidelommene på sekken og er lett å få tak i underveis.
– Mat i sekken; en ekstra energibar
– To slanger, verktøy, pumpe
– Vann i camelback

Hvor mye klær jeg skal sykle i bestemmer jeg meg for først når jeg kommer på Rena lørdag. Nå ser værmeldingen ut til å bli ganske ok også, med oppholdvær og mellom 5 og 15 grader. Jeg har aldri syklet Birken i sol og varme, så oppholdsvær er mer enn nok for meg. Kanskje solen titter frem også, det hadde jo vært knall!

Jeg har brukt den siste uken på å glede meg, og nå kjenner jeg at jeg er sikkelig gira! Gleder meg til å hilse på «Svigers» som skal heie i Rosinbakken og til å treffe pappa i målområdet. Gleder meg til å trille til start sammen med min bedre halvdel. Er spent på hvem av oss som vinner samboerkonkurransen i år. (Jeg vant i fjor, med 6 små minutter)

Sykkelritt er gøy, det er derfor jeg stiller til start år etter år. Jeg liker den elektriske stemningen på Rena før start, sommerfuglene jeg får i magen og heiaropene fra de snille menneskene som står langs løypa og heier oss frem. Jeg beunderer alle som stiller til start, biter tenna sammen, pusher noen grenser for seg selv og kommer seg over fjellet – dere er rå!! Jeg kommer ikke til å vinne klassen min, men hvis jeg slår min egen tid fra i fjor blir jeg storfornøyd! For det handler om mestring, pushe seg selv og ha det gøy!

Lykke til over fjellet alle sammen!