Nordmarka Rundt

Hei bloggen 😉

På søndag syklet jeg Nordmarka Rundt. Turrittet som arrangeres av SK Rye kalles Østlandets tøffeste landeveisritt, og det er ikke så rart med sine 148km og 1625 høydemeter. Dette var mitt første ritt i år, så jeg var ganske spent på den tøffe løypa som ventet meg. Under ser dere kart og høydeprofilen hentet fra Strava.

Start og mål var på Årvoll Skole, og når jeg svingte inn på parkeringsplassen kl. 07.30 1.pinsedag var plassen allerede full av småstressa lycra-kledde menn med raske sykler og enda raskere hjelmer. De skulle stille i lagtempo-konkurransen, men arrangøren hadde lovet at dette også var rittet for oss vanlige mosjonister, så jeg hentet startnummeret mitt gjorde meg klar til start som nr. 401 i Pulje 9.

Før start møtte jeg superhyggelige Emma Kristine, solstrålen jeg møtte under VeloCity`s Girls Only-ride 16.mai. Hun er supersprek og skulle egentlig stille i lagkonkurransen, men valgte en tur i Oslos bakker i stedet for ritt etter at de hadde misset starten sin. Som bildet viser la ikke det noen stor demper på humøret hennes 🙂 Sjekk også ut bloggen hennes her.

Jeg har siden 16.mai slitt med en forkjølelse, så målet for dagen var å ha en fin dag på sykkelen og fullføre rittet. Da det viste seg at vi kun var to stykker påmeldt i pulje 9, fikk jeg starte med pulje 7 kl. 08.45. Fra start og langs Ring 3 vestover lå jeg fremst i puljen, men slapp meg litt lengre ned i gruppen når vi nærmet oss Bekkestua. Dette gikk fort! Ved Skui slapp jeg gruppa på vei inn i bakken opp mot Sollihøgda. Jeg er ikke så sterk i bakkene, og skulle jeg holde koken gjennom alle de 148km og mange bakkene som ventet måtte jeg roe ned. Fant min egen flyt oppover og kjente at formen og bena var overraskene gode og smilet i munnviken kom snikende.

Ned mot Sundvollen gikk det fort, men det kom aldri en ny gruppe jeg kunne henge meg på.
Bestemte meg for å gjøre det beste ut av det. I Ironman-konkurranser er det ikke lov å ligge på hjul, så dette var helt perfekt trening! Derfra og til mål syklet jeg mer eller mindre alene hele veien.

Holdt fokus på arbeidsoppgavene mine: Tråkke skikkelig til på flatene og over bakketoppene, og finne en god flyt som ikke tok for mye krefter i oppoverbakkene. Jeg delte også rittet opp i mindre delmål, og fokuserte på de, fremfor å tenke på hele den lange veien som var igjen til mål. «Etter neste bakke kommer det et lettere parti», «Ikke langt til neste matstasjon nå» eller «Nå har du syklet over halvveis, og det gikk jo lett» ble brukt for å jobbe gjennom de periodene hvor de negative tankene presset seg på. I bakken fra Jevnaker mot Lunner tok jeg igjen mange fra pulje 7 som hadde «fått det», og det var utrolig gøy å kunne plukke én etter én oppover bakkene.

Når jeg kom til Roa møtte jeg motvinden.. Den stod midt imot helt til mål. Møkkavind! Smilte allikvel til fotografen som plutselig dukket opp i veikanten 🙂 Takk for bildene Ola Morken! Gjennom Nittedal var det skikkelig gøy å kjenne at jeg fortsatt hadde bra med krefter igjen i bena, og kunne tråkke bra på. Passerte enda flere slitne ryttere og trakk en sliten gjeng på 3 opp til Gjelleråsen. Ga det siste jeg hadde nedover Trondheimsveien mot mål. Da kom også regnet og motvinden var tøff. Tråkket det jeg hadde de siste kilometerene, men da jeg tittet på farten var den knappe 25km/t.. Når jeg så skiltet ved avkjøringen til Årvoll tror jeg syra var langt oppunder øra, og i det jeg passerte målflaggene i avkjøringsrampa skrek jeg til han som stod der: ER JEG I MÅL NÅ????!! Han nikket og sa ja, og lykke-mestrings-følelsen ble plutselig komplett!

Jeg brukte 5.31 på de 148km. Det tilsvarer en snittfart på 26,5km/t, noe jeg er ganske fornøyd med siden jeg kjørte solo og motvinden tatt i betraktning. Vant med det klassen K30-34 (Var eneste jente i den klassen, så flere jenter til sykkelsporten søkes!)
Er utrolig fornøyd med egen innsats. Jeg klarte målet mitt om å fullføre. Jeg hadde en fin dag på sykkelen og koste meg gjennom hele den flotte løypa. Sykkelritt er gøy! Mestringsfølelsen etterpå er priceless!!

Gratulerer også så mye til Team Merida TRI`s Line Foss og Even Chiodera, som begge vant sine klasser i fellesstarten!! Utrolig sterkt kjørt. Dere inspirerer meg, og jeg er stolt av å være på samme lag som dere!