For å kicke i gang konkurransesesongen og få testet hvordan det står til med formen reiste jeg og resten av Trioen (aka. Rebecca og Therese) i går til Holmestrand for å delta på Holmestrand Marathon. Sist jeg var i Holmestrand var for to år siden, og hvordan det gikk da kan du lese her.
Målet mitt for turen var å sette ny pers på 21,1km, og det hårete målet var å klare det på 1:45. Min gamle pers på distansen var på 1:56. Jeg synes selv at formen har vært god i det siste, noe de siste løpstestene og intervalløktene også har bekreftet. Men jeg var jo litt usikker på om jeg skulle klare 1:45, for jeg har ikke hatt så mange langturer hittil i år jeg kunne sammenligne med.
Etter å ha varmet opp med go´musikken på øra og noen lette fartsøkninger var jeg klar til start. Planen var klar! Jeg skulle holde ryggen til fartsholderen på 1:45 som hadde en blå ballong festet over hodet. Og uansett hvor vondt det kom til å bli skulle jeg ikke slippe han! På ernæringsfronten var planen å ta én gel hvert 20.minutt, og kun noen slurker vann på drikkestasjonene.
Starten gikk og jeg la meg bak mannen med den blå ballongen. Vi skulle løpe én liten sløyfe + fire runder á 5km. Allerede etter den første sløyfen (1,1km) kjente jeg at bena var gode, og jeg dro faktisk i fra den blå ballongen og fikk noen hundre meters forsprang. De to første av av i alt fire runder gikk som en lek. Bena var lette og jeg hadde masse energi. Måtte titte noen ekstra ganger på klokka, for synes nesten det var rart at det ikke kjentes tyngre å løpe i ca. 4:50/km -fart. Dette var jo kjempegøy!
Jeg fulgte planen min og tok en gel hvert 20.minutt og en slurk vann. Men på slutten av andre runde tok jeg sportsdrikk i stedet for vann. Det skulle komme til å straffe seg.. For ut på tredje runde fikk jeg hold og skikkelig krampe i magen. Begynte å stresse og da gikk pulsen opp i samme takt som farten gikk ned. Krampene i magen ble værre og værre. Til slutt måtte jeg innse at skulle jeg bli kvitt de måtte jeg få ned pulsen. Jeg bannet i det jeg innså at jeg måtte begynne å gå. Gikk noen hundre meter, og da kom den blå ballongen sigende opp på siden av meg og sklei forbi. Fae..!!!
Det hjalp å gå litt, og krampene slapp sakte men sikkert taket. Så da var det bare å ta opp jakten på ballongen igjen. Ut på fjerde og siste runde var krampene helt borte og jeg økte farten igjen. Begynte å merke kjøret, bena var tyngre nå og høyre kne verket litt. Men det fikk bare være. Bet tenna sammen og festet blikket på den blå ballongen noen hundre meter lengre fremme. Jeg skulle ikke gi meg uten en kamp i hvert fall! Jeg tok litt innpå ballongen igjen, men klarte ikke å tette luka. Siste kilometeren var blytung, og jeg så klokka bikke 1:45 bare noen hundre meter før mål. Tok ut det siste lille jeg hadde i en liten «spurt» inn i mål.
Tiden ble 1:46:03!! Jeg bommet på målet mitt med fire usle små sekunder, men hva gjør vel det når jeg slo min gamle pers med 10 minutter! 🙂 Veldig deilig å få bekreftet at formen er i rute til sommerens store mål, og veldig gøy å kjenne at det har løsnet litt på løpsfronten.
Ekstra gøy var det også å få kickstarte sesongen sammen med Trioen, de beste treningsvenninnene som finnes! Therese klinte like så godt til og syklet fra Drammen til Holmestrand sammen med Maria som oppvarming før halvmarathonet – DET er så sinnsykt tøft og kult gjort!! Kudos herfra til evigheten for den! Rebecca gjorde et knalløp til tross for at hun var forkjølet og potte tett. Dere er bare heelt rå jenter – Jeg digger dere! 🙂