Race Report – Ironman 70.3 Mallorca 2016

Sol, sommer og palmesus er det de fleste tenker på når man sier Alcudia og Mallorca. Det gjorde jeg også da jeg meldte meg på denne konkurransen en gang i fjor høst. De som var med på konkurransen i fjor fortalte om 35 varmegrader og heteslag. Perfekt start på sesongen tenkte jeg. Men i år ville værgudene det annerledes. For mens sommeren kom til Norge denne helgen, kom regnet til Mallorca. Noe så inni granskauen også! Ironman 70.3 Mallorca 2016 går inn i historiebøkene som tidenes bløteste opplevelse, men hva gjør vel det når alt annet klaffer?! 😉

2 dager før konkurransen, solen skinner og alle er happy 🙂

Hvis du ønsker å bli en morgenfugl – start med triathlon.
Dagen startet som alltid i dette gamet – sinnsykt tidlig. Det er jo sån med triathlonkonkurranser, starten går før andre folk i det hele tatt har tenkt på å stå opp. Så hvis du ønsker å bli en morgenfugl – start med triathlon 😉 Klokken 05.30 satt jeg i spisesalen på hotellet og inntok en solid frokost. Spaserte så de 15 minuttene fra hotellet til skiftesonen.

Med over 3500 startende, og en av de største (og lengste) skiftesonene i Ironman-sirkuset var det godt jeg hadde laget meg huskeregler for hvor sykkelen hang, ellers hadde jeg vel lett etter den fremdeles. Klokken var blitt 06.30 og det regnet allerede i bøtter og spann, så når jeg hadde fått plassert drikkeflasker og mat på sykkelen gikk jeg ned mot stranden og fant meg et telt å henge i. Ventet i det lengste med å skifte og tok meg tid til å spise litt til, tøye og se på alle de spente fjesene rundt meg før jeg hoppet i våtdrakta. Varmet opp litt i vannet, som da var varmere enn lufta. Kjente at jeg var spent, men klar!

Fra check-in i skiftesonen fredag.

Svømmingen – 1900 meter
Vi skulle starte kl. 08.10 og det var Rolling Start på svømmingen. Det betyr at man selv velger hvilken pulje man vil starte i, utifra hvor lang tid man beregner å bruke. Dette for å forhindre kaos i starten. Jeg stilte meg i puljen 40-44min som jeg hadde planlagt. Men det ble fort kaldt å stå der i regnet på stranden å vente. Så i siste sekund byttet jeg pulje til 35-39min. Har aldri svømt 1900 meter raskere enn 47min men tenkte «Fader heller, da får de bare svømme over meg – jeg vil starte NÅ!» Kl. 08.45 var jeg i vannet og konkurransen var endelig i gang!

Det ble ikke noe kaos, og det var ingen som svømte over meg. For en deilig følelse! Ja takk til slike starter også i norske konkurranser! Fant raskt en god rytme og kjente at dette gikk jo veldig greit. Rett før vending var det plutselig noe som forstyrret rytmen. Det svei på høyre hånd, så på venstre. Så på venstre ankel. Bennmaneter… Fa..! Men lite jeg kunne gjøre med det der og da, så fortsatte å svømme. Bølgene var også en del større ute ved vending, men ikke værre enn at jeg hadde sikt til neste bøye. Hadde null oversikt over hvor lang tid som hadde gått, men kjente meg sterk. Plutselig var jeg inne på grunna igjen, johoo! Dette var en bra start på dagen! Jeg gliste fra øre til øre mens jeg løp mot T1.
Svømmetid: 39:43 (8min raskere enn IM70.3 Haugesund 2015)

Ca. 2 min før jeg gikk i vannet. Fokusert og klar!

T1
Sluttiden i et triathlon er jo inkludert tiden man bruker i skiftesonen. Så det er jo greit å ikke surre bort mer tid enn nødvendig her. Strengt tatt skal man jo bare ta av seg våtdrakta og sette på seg hjelm og sykkelsko. Jeg følte ikke at jeg surret så veldig heller, men brukte søren meg over 10 minutter. Regnet fortsatte å bøtte ned så jeg valgte å sette på meg en jakke i tillegg til hjelm og sykkelsko. Også MÅTTE jeg bare tisse før jeg kunne hoppe på sykkelen. Men 10 minutter?! Skjerpings Sissel 😉

Syklingen – 90km
Her hadde jeg på forhånd håpet på en tid under 3 timer. Det gikk ikke. Regn og tidvis mye vind gjorde de 90km og 915 høydemeterne til en tøff tur. Jeg har faktisk aldri vært så klissklassgjennomvåt på en sykkeltur i hele mitt liv! Men bortsett fra det hadde jeg en god sykkelopplevelse. Hadde gode ben og koste meg på sykkelsete oppover bakkene mot Lluc. Syklet forbi mange, og det var godt for selvtillitten til ei som ikke har oppoverbakker som spesialitet akkurat! Vel oppe på toppen stuper det rett utfor igjen. Tok det pent nedover serpentinsvingene for å ikke havne i grøfta på den glatte asfalten. Det gikk fint, men så 5-6 andre som ikke var like heldige… auch! Vel nede fra fjellet fortsatte jeg å plukke syklist etter syklist bortover flatene. Det var veldig gøy, og det kjentes ut som jeg hadde uendelig med energi! Ikke så rart kanskje, for fikk i meg 4 energibarer, noen PowerGums og 750ml energidrikk mens jeg satt på sykkelen. Men uansett hvor mye energi jeg følte jeg hadde, skjønte jeg at 3 timers planen kom til å sprekke når jeg hadde igjen ca. 20km. Jeg klarte rett og slett ikke holde høy nok fart i motvinden. Men den som gir seg er den dritt, så jeg fortsatte å tråkke det jeg kunne helt inn til skiftesonen.
Sykkeltid: 3:09:12

T2
Gikk litt fortere denne gangen. 5minutter og 49 sekunder brukte jeg fra sykkel til løp. Og det var inkludert en ny tissestopp. Lurer nå enda mer på hvordan jeg kunne bruke over 10 minutter i T1?!…

Løpingen – 21,1km
Jeg var spent på hvordan bena kom til å bli på løpingen. Jeg hadde jo ikke akkurat sluppet opp noe på slutten av syklingen – tvert i mot. Tok en medbrakt gel hvert 20.minutt gjennom hele løpedelen, og kun vann på drikkestasjonene. Det gjorde sitt til at følelsen av å ha uendelig med energi bare fortsatte. Weee!!

Bena var lette og fine, men jeg synes allikevel den første runden var utrolig lang. Tenkte at det var uendelig langt igjen til mål. Heldigvis snur slike tanker like fort som de kommer. For på andre runde begynte jeg å innse at målet mitt om å komme inn under 6 timer fortsatt var innenfor rekkevidde. Jeg smilte fra øre til øre og synes plutselig at livet var helt herlig! Er det dette de kaller Runners High?! Jeg storkoste meg ihvertfall.

Jeg hadde heller ikke tenkt til å la sjansen om under 6 timer gå fra meg om jeg så skulle snuble over målstreken. Jeg bet tenna sammen og skrudde opp tempo. Det var 7 km igjen til mål. De siste 2 km føltes utrolig lange og bena var blytunge. Kastet hyppige blikk på klokka som stadig tikket nærmere 6 timer… Men så! Der! Der dukket endelig målbuen opp og jeg kunne løpe inn på den røde løperen. Bena ble med ett lette som noen fjær igjen. Jeg ga speakern en high-five, fjollet litt til kameramannen og gikk over målstreken med hendene over hodet! Jeg klarte det!! 🙂
Løpetid: 1:52:27.

Totaltid: 5:57:50!!!

Er utrolig fornøyd med resultatet, og dagen som helhet. Ja, været var noe dritt men det var likt for alle og ingenting jeg kunne gjøre noe med uten å gjøre det beste ut av det. For meg klaffet det på alle områder fra start til slutt. Bortsett fra i T1 kanskje, hehe! Slike dager hvor man føler man har uendelig med energi er helt fantastiske, og jeg skal ta med meg den go´følelsen videre gjennom sesongen. Jeg dro ned for å teste om formen er i rute til Ironman København, for å sette ny personlig rekord på 70.3 distansen og kanskje komme meg under 6 timer. Det klarte jeg, og det er utrolig gøy. Så nå blir det spennende å se om jeg klarer å heve formen enda noen hakk frem mot Ironman 70.3 Haugesund i juli, og mot sesongens store utfordring – full Ironman i København i August! Jeg har trua 😉