Året som gikk – årskavalkade 2015

2015 er historie, og det har vært et år fullt av flotte opplevelser, nye bekjentskaper og mye morro! Det var sikkert noen kjipe perioder i 2015 også, men alle de gode minnene overskygger det. Det har vært et bra år!

2015 er året jeg lærte viktigheten av å ta ett skritt av gangen. Nyte øyeblikkene. Finne balansen. Lytte til kroppen. Og det har gitt resultater. Ikke de store resultatene rent konkurransemessig, men jeg har trent jevnt og trutt hele året uten de store skadene eller treningsavbrekkene. Jeg er takknemlig for at jeg har en kropp som lar meg drive med det som gjør meg så glad – svømme, sykle og løpe.

Mine 9 mest likte bilder på Instagram i 2015 🙂

Nå venter ett nytt år, fullt av nye utfordringer og muligheter. Jeg gleder meg! Men før jeg kicker igang 2016 er det gøy å se tilbake på noen av de fine øyeblikkene i 2015.

Team Merida Triathlon
2015 ble året jeg ble kjent med en helt fantastisk gjeng! Team Merida Triathlon så dagens lys, og jeg var så heldig å få være en del av teamets ambassadører. Jeg har lært masse av de andre på laget, og det har vært en stor motivasjonsfaktor for meg å kunne være en del av en gjeng med likesinnede som deler den samme entusiasmen og gleden over sporten jeg har blitt så glad i! Tusen takk for et supert år og stor takk til Stians Sport, Merida, Even, Line, Jonatan og alle dere andre! Jeg gleder meg til 2016 🙂

Team Merida Triathlon 2015

Mallorca
I April reiste jeg og Espen til Mallorca. Jeg digger sykkelferier og Mallorca er et sykkelparadis. Vi hadde 10 flotte dager på øya. Jeg logget 633km på sykkelsete og det ble en bra start på sykkelsesongen!

Girls Rule!!
Som jente har jeg stort sett syklet alene, eller hengt etter gutta som et slips. I mai ble jeg derfor med på en Girls Only-tur i regi av VeloCity på Lysaker. Her møtte jeg solstrålen Emma Kristine og en hel gjeng med blide og herlige jenter som også liker å sykle. Jeg hadde det utrolig morro på tur selv om regnet plasket ned hele turen. I 2016 håper jeg enda flere jenter finner veien ut på to hjul! Jeg var også med på påhengsstafetten Mærradalen Opp sammen med tre treningsglade naboer. Det er gøy å trene sammen med andre jenter, og jeg håper det blir flere slike turer i 2016. En annen jente som har gitt meg masse motivasjon i 2015 er Therese. Hun er alltid blid og positiv og klar for treningsøkt, og har hjulpet meg over dørstokkmila flere ganger i året som har gått. Tusen takk Therese, jeg setter stor pris på skravleturene og svømmeøktene vi har hatt sammen! I 2016 skal hun delta på sin første Ironman 70.3, og jeg skal heie på henne til jeg mister stemmen!! You go girl!!

Nordmarka Rundt og NM Duathlon
I mai stod de første konkurransene for døren, og jeg syklet turrittet Nordmarka Rundt for første gang. Hvordan det gikk kan du lese mer om her. Siste helgen i mai var jeg med på NM Duathlon og kjente på melkesyra fra start til mål. Duathlon er tøft og Race Reporten herfra finner du her.

Foto: Ola Morken

Triathlon
I juni var jeg med på Hvaler Tri. Det var en tøff start på tri-sesongen og jeg hadde et ublidt møte med brennmaneter på svømmingen. Men jeg ble belønnet med ny pers og flott vær! Race Reporten finner du her.

I juli var det duket for årets store høydepunkt – Ironman 70.3 Haugesund. Også her ble det ny pers, og Haugesund leverte igjen et forrykende arrangement og topp stemning. Race Report finner du her

I august var jeg med på Oslo Triathlon og Bytri i Tønsberg. Jeg knakk endelig den berømte svømme-koden og koste meg fra start til mål på begge konkurransene. Det var en fin avslutning på tri-sesongen, og jeg var så høy på mestringsfølelse at jeg likesågodt meldte meg på Ironman København som er i august 2016. Endelig skal den store drømmen om en full Ironman bli virkelighet!

Klar til start i Haugesund

Verdens beste støtteapparat
Dette året hadde ikke blitt så bra hadde det ikke vært for Espen. Mannen som alltid stiller opp og støtter meg uansett hvordan det går eller hvilke mål jeg setter meg. Jeg er så utrolig heldig som har han i livet mitt! De beste øyeblikkene i 2015 har vært sammen med han, og turen vi hadde til Geiranger i august seiler opp som et av årets største høydepunkter! Vi syklet opp til Dalsnibba, padlet kajakk på Geirangerfjorden og besøkte fjellgården Skageflå. For et fantastisk land vi bor i, og jeg er heldig som får dele slike opplevelser med min beste venn. I september gikk han ned på kne og fridde, og jeg gleder meg til å dele resten av livet sammen med han! Støtte og hjelp fra de nærmeste er uvurdelig når man bruker mye så mye tid på trening. Så ta godt vare på de rundt deg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har verdens beste støtteapparat!

2015 i tall og fakta
Totalt antall timer trening – 337 timer
Sykkel – 3338 km
Løp – 736 km
Svømming – 68008 meter

Tusen takk for et fantastisk 2015 – Velkommen 2016!

 

 

Juletrening-cyber-camp

Hver jul og påske arrangerer klubben min, Oslofjord Triatlon, en uhøytidelig treningskonkurranse hvor det er om å gjøre å logge flest mulig treningstimer i en ellers lite formbyggende periode. Årets jule-cyber-camp går fra 24.12 – 03.01, og allerede har mange av medlemmene klokket inn umenneskelige mengder trening. Kudos!

Jakten på julestemningen – 24.12.15

I julen har jo de fleste av oss litt mer fri, og da er det også mer tid til trening. Det trenger jo ikke være lange økter som varer i timesvis, men det er godt for både kropp og sjel å røre litt på seg mellom ribbe, pinnekjøtt og sosiale lag. Da smaker julematen ekstra godt også! Så langt i konkurransen ligger jeg på en 9.plass, som beste jente. Jeg elsker jo å konkurrere, så selv denne uhøytidelige konkurransen er nok til å få meg opp av sofaen og ut på trening, hehe!

Juletreningen har så langt sett slik ut :

24.12.15 – Juleaften
Rolig langtur på CX-en i et snøfritt Oslo
48,5km – 2t 42min

25.12.15 – 1.juledag
Ingen trening, men familiekos, ribberester og et par glass rødvin 🙂

26.12.15 – 2.juledag
1st. annual Lillehammer Ribbemarathon.
24,3km – 2t 34min

27.12.15 – 3.juledag
Lett svømmeøkt for å løsne opp i en stiv kropp etter gårsdagens langtur
1000meter – 30min

Lillehammer Ribbemarathon 2015

 

Har blitt noen fine langturer så langt i julen. Nå er jeg tilbake på jobb noen dager, men planlegger å få inn en del økter til før nyttår. Må jo holde standingen min på cyber-resultatlista, hehe! 😉 4.januar reiser jeg på en ukes treningsleir til Playitas på Furteventura, så treningsåret 2016 får en bra start!

Håper dere alle får en fortsatt fin romjul med mye god mat, kvalitetstid med familie og venner og noen fine treningsøkter!

Gledelig (aktiv) jul 🙂

Braver than the Elements

Fra Rapha.cc:
«As winter sets in, many of us change the way we ride. We might ride a bit less often, or our distances may become shorter. But this change to our riding also brings about a new anticipation for winter, and rides that reap a different sense of reward. Last year, Rapha began Braver than the Elements – an invitation to all women who ride, to step out into conditions you might otherwise shy away from.»

foto: Stian Tveit

Med denne invitasjonen oppfordret Rapha alle til å komme seg ut på sykkeltur Lørdag 12.desember. Uansett vær. 37 turer ble arrangert, spredt over hele kloden, fra Nord-Amerika i vest til Japan og Korea i øst. I Norge var det Rapha Ambassadør Kirsti Ruud og Sørensen Syklers Jonas Strømberg som arrangerte, og turen var gratis. Dette er initiativer jeg liker!

foto: Stian Tveit

I Oslo ble turen åpnet for både kvinner og menn (i håp om at alle gutta skulle ta med seg kjærestene sine) og det var mellom 50 og 60 syklister som møtte opp utenfor Sørensen Sykler lørdag kl. 10.00. Desverre hadde alle gutta «glemt» kjærestene sine hjemme, så vi var kun 5 jenter. Litt kjipt, for jeg hadde gledet meg til å treffe flere sykkelglade jenter. Men vi som var med fikk en fantastisk fin tur gjennom Østmarka, trygt guidet av Stian Tveit, som hele veien kom med motiverende ord når motbakkene ble som brattest. 🙂

Fra Strava: 70km og 1000 høydemeter i -2 og strålende solskinn i desember!

Vi var 3 jenter og en håndfull gutter som dannet baktroppen av sykkeltoget på over 50 mann. Men det var ikke dårlig stemning i gruppa av den grunn! Jeg koste meg gløgg i hjel! På Losby Gods var det felles pause og arrangøren stilte med kaffe, det varmet 🙂 På turen hjem mistet vi gruppa foran og fant derfor vår egen vei tilbake til Sørensen. Jeg lekte guide så godt jeg kunne gjennom småveier på Lørenskog, og sammen kom vi oss tilbake til start. Takk for turen folkens!!

Baktroppen ankommer Losby Gods! foto: Kristin Bærland

Kaffestopp gjør underverker 😉 foto: Kjersti Bergstrøm

Å sykle ute nå som snøen lar vente på seg er faktisk sinnsykt gøy. Og mye mer givende enn timesvis inne på en spinningsykkel. Bare kle deg godt (ull innerst og vindtett ytterst er stikkordet + varme hansker og skotrekk). Sett et par piggdekk på sykkelen, så er du klar! Jeg skal helt klart ut å sykle mer i vinter, og håper flere jenter vil være med!!

Min Merida Cyclo Cross og jeg liker oss ute selv om det har blitt minusgrader.

 

 

Cross is here!

Jeg er forelsket! Nyforelsket i min nye sykkel, en 2016 modell Merida Cyclocross 500. Den er knall blå og dødskul! Det perfekte våpenet for å holde syklingen ved like gjennom høsten og vinteren!

Merida Cyclocross 500 – 2016 modell

Cyclocross er jo trendy som aldri før, og de kule gutta (og jentene) har byttet ut høyprofilhjul og carbon med alu-rammer og bredere dekk. Det har dukket opp en del cyclocross-ritt rundt omkring i landet, og det kjøres nå en egen NorgesCup for cyclocross. Perfekt for de som ønsker at sykkelsesongen skal vare litt lengre! Konkurranseformen er tøff, og det konkurreres i en rundbaneløype med innlagte hinder som trapper eller stokker man må over. Sjelden har vel #rule5 passet bedre.

#Rule5 – Harden the fuck up! 
Har du ikke lest syklistenes bibel enda? Sjekk ut The Rules her: velominati.com

De tøffeste gutta i gata! Bilde lånt fra merida.no

Selv har jeg ingen planer om å stå på startsteken i et cyclocross-ritt med det første. Men jeg har endelig funnet en sykkel jeg kan bruke til alt: Treningsturer, til og fra jobb, i marka og viktigst av alt – jeg kan bruke den året rundt! Hentet den i forrige uke, og har allerede tatt noen korte turer på den. Kjempefornøyd!

En cyclocross ser nesten ut som en standard landeveissykkel. Men den har en kraftigere ramme, litt bredere dekk og ekstra klaring mellom dekk og ramme. Dette er for at du kan montere skjermer og/eller piggdekk på den. Så nå er det ingen unnskyldning for å ikke sykle høsten og vinteren igjennom. Og hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til bursdagen min (som er rett rundt hjørnet) – varmt sykkeltøy 😉

Ikke glem at nå som det blir tidligere mørkt ute må også vi som ferdes på to hjul bruke refleks og lys. Det er utrolig vanskelig å se en syklist i mørket, selv om jakken er gul. Montér lys både foran og bak på sykkelen, så ser bilistene deg! Hvitt lys som lyser opp veien foran deg og et rødt (og gjerne blinkende) lys bak. Gode lykter koster ikke så mye lengre heller, og er en god investering.

Bli sett i mørket! Klar for trening, med lykt montert både foran og bak.

Jeg kjøpte sykkelen på merida.no, som allerde har en del av 2016-modellene klare for levering. I nettbutikken finner du sykler og masse tilbehør. Finn drømmesykkelen, legg inn bestilling, så får du sykkelen utlevert i en sportsbutikk der du bor! Genialt!

Mjøsa på langs – en søndagstur

For å runde av en herlig helg på hytta syklet jeg i går deler av veien hjem. Idéen og inspirasjon til turen har jeg hentet fra Line på Team Merida TRI. Hun har nemlig sykkelturen mellom Lillehammer og Oslo som en av sine favorittøkter, gjerne etterfulgt av en løpetur. Sånt inspirerer, og sånt blir man god av!

Det ble ikke Lillehammer – Oslo + løpetur på meg i går, men jeg hadde sett meg ut en litt kortere tur; Lillehammer – Minnesund. 116km i relativt flatt terreng.

Teksten forts. under bildet

 Med lommene fulle av mat (doble brødskiver med nugatti), regnjakke og div. verktøy og slanger la jeg i vei. Det er en fin tur langs Mjøsa, og veien bukter seg avgårde uten de altfor bratte bakkene. De første milene til Gjøvik litt lett. Der ble det en liten dopause på Shell. Videre syklet jeg Rv. 33 mot Skreia. Regnværet holdt unna og det var ikke så mye biler på veien heller. Perfekt! På Skreia er det utrolig vakkert, med grønne åkre som strekker seg heeelt ned til vannet bare avbrutt av pene hvite hus og røde låver. Kunne blitt der og tittet utover hele dagen, men veien kallet og jeg rullet videre.

Siste biten til Minnesund fra Skreia synes jeg var drøy og litt kjedelig, men når målet er i sikte blir det alltid litt ekstra trøkk i bena! Jeg rullet inn på Statoil Minnesund etter 4.23, og 15 minutter senere kom «følgebilen» og plukket meg opp – ganske bra timet!

Teksten forts. under bildet 

Å sykle slik alene på lange turer er bra trening, både fysisk og psykisk, mot de lange konkurransene som halv Ironman og Ironman. Poenget er at kroppen skal bli vant til å holde på lenge, og at det å sykle langt skal bli «hverdagskost». Da blir det mindre skummelt når det først er konkurranse! Turen i går ble ikke så veldig lang, men all tid jeg får inn på sykkelen er bedre enn ingenting!

Det er faktisk litt meditativt å sitte slik alene på sykkelen. Da kan tankene bare vandre. Noen ganger løser jeg verdensproblemer, jobbutfordringer eller tenker på kjæresten og familien. Andre ganger tenker jeg kun på å tråkke pedalene rundt og har alt fokus på sykkelen og veien. Tror vi alle har godt av disse friminuttene i hverdagen, selv om mine friminutt ofte ligner mer på Storefri. Så finn dere noe dere liker å gjøre – sykle, jogge eller gå tur i skogen og la tankene få vandre litt. Før synes jeg det var kjedelig å sykle slik alene, men nå liker jeg det faktisk! Jeg har et mål om å være med på full Ironman i 2016, og da må jeg ut på disse lange øktene. Mange av de også. Og hvem vet, én dag blir jeg kanskje like god som Line, som sykler 200km etterfulgt av en løpetur – på en helt vanlig dag! 😉

Så på slutten passer det da godt med følgende ordtak – NEVER give up on your dreams!

Nordmarka Rundt

Hei bloggen 😉

På søndag syklet jeg Nordmarka Rundt. Turrittet som arrangeres av SK Rye kalles Østlandets tøffeste landeveisritt, og det er ikke så rart med sine 148km og 1625 høydemeter. Dette var mitt første ritt i år, så jeg var ganske spent på den tøffe løypa som ventet meg. Under ser dere kart og høydeprofilen hentet fra Strava.

Start og mål var på Årvoll Skole, og når jeg svingte inn på parkeringsplassen kl. 07.30 1.pinsedag var plassen allerede full av småstressa lycra-kledde menn med raske sykler og enda raskere hjelmer. De skulle stille i lagtempo-konkurransen, men arrangøren hadde lovet at dette også var rittet for oss vanlige mosjonister, så jeg hentet startnummeret mitt gjorde meg klar til start som nr. 401 i Pulje 9.

Før start møtte jeg superhyggelige Emma Kristine, solstrålen jeg møtte under VeloCity`s Girls Only-ride 16.mai. Hun er supersprek og skulle egentlig stille i lagkonkurransen, men valgte en tur i Oslos bakker i stedet for ritt etter at de hadde misset starten sin. Som bildet viser la ikke det noen stor demper på humøret hennes 🙂 Sjekk også ut bloggen hennes her.

Jeg har siden 16.mai slitt med en forkjølelse, så målet for dagen var å ha en fin dag på sykkelen og fullføre rittet. Da det viste seg at vi kun var to stykker påmeldt i pulje 9, fikk jeg starte med pulje 7 kl. 08.45. Fra start og langs Ring 3 vestover lå jeg fremst i puljen, men slapp meg litt lengre ned i gruppen når vi nærmet oss Bekkestua. Dette gikk fort! Ved Skui slapp jeg gruppa på vei inn i bakken opp mot Sollihøgda. Jeg er ikke så sterk i bakkene, og skulle jeg holde koken gjennom alle de 148km og mange bakkene som ventet måtte jeg roe ned. Fant min egen flyt oppover og kjente at formen og bena var overraskene gode og smilet i munnviken kom snikende.

Ned mot Sundvollen gikk det fort, men det kom aldri en ny gruppe jeg kunne henge meg på.
Bestemte meg for å gjøre det beste ut av det. I Ironman-konkurranser er det ikke lov å ligge på hjul, så dette var helt perfekt trening! Derfra og til mål syklet jeg mer eller mindre alene hele veien.

Holdt fokus på arbeidsoppgavene mine: Tråkke skikkelig til på flatene og over bakketoppene, og finne en god flyt som ikke tok for mye krefter i oppoverbakkene. Jeg delte også rittet opp i mindre delmål, og fokuserte på de, fremfor å tenke på hele den lange veien som var igjen til mål. «Etter neste bakke kommer det et lettere parti», «Ikke langt til neste matstasjon nå» eller «Nå har du syklet over halvveis, og det gikk jo lett» ble brukt for å jobbe gjennom de periodene hvor de negative tankene presset seg på. I bakken fra Jevnaker mot Lunner tok jeg igjen mange fra pulje 7 som hadde «fått det», og det var utrolig gøy å kunne plukke én etter én oppover bakkene.

Når jeg kom til Roa møtte jeg motvinden.. Den stod midt imot helt til mål. Møkkavind! Smilte allikvel til fotografen som plutselig dukket opp i veikanten 🙂 Takk for bildene Ola Morken! Gjennom Nittedal var det skikkelig gøy å kjenne at jeg fortsatt hadde bra med krefter igjen i bena, og kunne tråkke bra på. Passerte enda flere slitne ryttere og trakk en sliten gjeng på 3 opp til Gjelleråsen. Ga det siste jeg hadde nedover Trondheimsveien mot mål. Da kom også regnet og motvinden var tøff. Tråkket det jeg hadde de siste kilometerene, men da jeg tittet på farten var den knappe 25km/t.. Når jeg så skiltet ved avkjøringen til Årvoll tror jeg syra var langt oppunder øra, og i det jeg passerte målflaggene i avkjøringsrampa skrek jeg til han som stod der: ER JEG I MÅL NÅ????!! Han nikket og sa ja, og lykke-mestrings-følelsen ble plutselig komplett!

Jeg brukte 5.31 på de 148km. Det tilsvarer en snittfart på 26,5km/t, noe jeg er ganske fornøyd med siden jeg kjørte solo og motvinden tatt i betraktning. Vant med det klassen K30-34 (Var eneste jente i den klassen, så flere jenter til sykkelsporten søkes!)
Er utrolig fornøyd med egen innsats. Jeg klarte målet mitt om å fullføre. Jeg hadde en fin dag på sykkelen og koste meg gjennom hele den flotte løypa. Sykkelritt er gøy! Mestringsfølelsen etterpå er priceless!!

Gratulerer også så mye til Team Merida TRI`s Line Foss og Even Chiodera, som begge vant sine klasser i fellesstarten!! Utrolig sterkt kjørt. Dere inspirerer meg, og jeg er stolt av å være på samme lag som dere!

#Oslove

I går var det endelig duket for årets første sykkeltur i frisk luft! Og for en fin dag det var! Solen skinte og Oslo viste seg fra sin beste side – Det er våååår, og jeg elsker det! Blir litt ekstra glad i Oslo på slike dager. Sykkelformen var ikke mye å skryte av, og det fikk holde med en rolig seightseeingtur på ca. 40km. Fikk allikevel med meg både utsikten fra Grefsenkollen, lukten av saltvann på Bygdø og litt byliv på turen. 🙂 Får øke lengden på turen i ukene som kommer, så kommer nok sykkelformen snikende også. Anbefaler alle å hente frem sykkelen fra innerst i boden og gi den en vårrengjøring nå, for det er supert sykkelvær og det ser ut til å bli det store deler av påsken også. Dra på seightseeing i egen by og legg inn en kaffestopp – da blir det ekstra hyggelig!

Pre Traumatic Birken Disorder

Pre Traumatic Birken Disorder (PTBD) er en tilstand få har hørt om men som mange lider av i disse dager. PTBD er til dels smittsomt, ikke livstruende, men angriper i stor grad den økonomiske tilstanden til normalt fornuftige personer. PTBD ligger nok latent i syklister over det ganske land året rundt, men det er spesielt uken før Birkeneinerrittet det bryter ut. Spesielt utbredt føler jeg det er blant middelaldrene menn med god størrelse på både lommebok og pondus. Jeg har den siste uken latt meg fascinere over PTBD.

I hovedstadens sportsbutikker er det nesten like vanskelig å få tak i en pakke energy gel (sukker på tube og mye brukt som ernæring under lange utholdenhetskonkurranser) som det var å få tak i en pakke sukker under krigen. Dette tyder på at PTBD har vært der, og at faren for sukkerhøye mannfolk på Rena lørdag morgen er farlig stor – pass på dere selv!

Jeg stod tidligere i uken i en sportsbutikk og ventet på at sykkelen min skulle bli ferdig på service. Mens jeg står der og henger kommer det tre menn heseblesende inn i butikken med desperate blikk. Han ene spør etter vind – og regntett lang sykkelbukse og blir hjulpet av ekspeditøren. De andre fortsetter å svirre rundt mens de høylytt diskuterer værmelding, hva som skal i sekken og hvem som er i best form. Han som får hjelp velger en bukse og går mot kassen. Når de andre ser at han har noe i hendene når desperasjonen nye høyder og de regelrett løper bort til stativet og river til seg lik bukse begge to. «Sån må jeg også ha!» sier han ene, mens han andre tar tak i en boks energidrikk i forbifarten. «Hva er dette?» spør han ekspeditøren, og får svar. «Da trenger jeg en slik også» sier han og vips! så har alle tre en boks energidrikk i handlekurven også. Og slik fortsetter handleturen. På de ti minuttene jeg stod der hadde de tre musketerer ikke bare handlet bukser, men energidrikker, geltuber, solskjermer, vindvester og verktøy de ikke aner hva er til. Men klare for Birken – det er de! Men har de i det hele tatt husket å ta sykkelen ut av boden, vaske den og sørge for at den er i god stand? Det vites ikke. PTBD på sitt ypperste der altså.

Sekken på 3,5kg som skal bæres under hele Birkebeinerrittet er et symbol på kongebarnet Birkebeinerne bar over fjellet, og det synes jeg er en fin tradisjon. I år har det kommet nye regler for hva sekken skal inneholde, og dette har høylytt vært samtaleemne på ulike blogger og mellom birkebeinere den siste tiden. Jeg pakket sekken min i går og har pakket alt på listen. Sekken veier da 4,7kg m. 1,5 liter vann i camelbacken. Jeg kommer til å sykle med kun én flaske på sykkelen. I den har jeg sportsdrikk jeg kan nippe til med jevne mellomrom. Dette funket veldig bra i fjor, så hvorfor endre på det?!

– Vind – og regntett jakke og bukse
– Superundertøy; både bukse og langermet trøye
– Lange hansker
– Lue og buff
– Tynne ullsokker
– Sportsernæring; gel og barer som puttes i sidelommene på sekken og er lett å få tak i underveis.
– Mat i sekken; en ekstra energibar
– To slanger, verktøy, pumpe
– Vann i camelback

Hvor mye klær jeg skal sykle i bestemmer jeg meg for først når jeg kommer på Rena lørdag. Nå ser værmeldingen ut til å bli ganske ok også, med oppholdvær og mellom 5 og 15 grader. Jeg har aldri syklet Birken i sol og varme, så oppholdsvær er mer enn nok for meg. Kanskje solen titter frem også, det hadde jo vært knall!

Jeg har brukt den siste uken på å glede meg, og nå kjenner jeg at jeg er sikkelig gira! Gleder meg til å hilse på «Svigers» som skal heie i Rosinbakken og til å treffe pappa i målområdet. Gleder meg til å trille til start sammen med min bedre halvdel. Er spent på hvem av oss som vinner samboerkonkurransen i år. (Jeg vant i fjor, med 6 små minutter)

Sykkelritt er gøy, det er derfor jeg stiller til start år etter år. Jeg liker den elektriske stemningen på Rena før start, sommerfuglene jeg får i magen og heiaropene fra de snille menneskene som står langs løypa og heier oss frem. Jeg beunderer alle som stiller til start, biter tenna sammen, pusher noen grenser for seg selv og kommer seg over fjellet – dere er rå!! Jeg kommer ikke til å vinne klassen min, men hvis jeg slår min egen tid fra i fjor blir jeg storfornøyd! For det handler om mestring, pushe seg selv og ha det gøy!

Lykke til over fjellet alle sammen!

 

Grenserittet 2012

Stilte til start i Strømstad lørdag formiddag uten andre forventninger til meg selv enn å få en super treningsøkt i den fine Grenserittraseén. Har hatt minimalt med trening på sykkel i år. En kjapp titt i treningsdagboken viste at rittet skulle bli min 10. sykkeltur i år. Ikke akkurat tidens oppladning til 80km fra Strømstad – Halden, hehe!

Været innfridde og alt lå tilrette for en fin dag på sykkelen. Ut fra start kjentes kroppen og bena bra ut. En kjapp titt på pulsklokka viste at jeg lå i sone 4 fra start, der ble jeg i 3t 20min!! De siste minuttene ble klokket inn i sone 3 (nedoverbakkene) og sone 5 (siste km inn mot mål)

Kom inn i en god flyt og tråkket til det jeg hadde på flatene og i terrengpartiene. Hentet inn mange mellom Skee og Riksgrensen, men i bakkene ved Prestebakke ble jeg selv hentet inn igjen. Hadde ikke noe å tråkke til med i bakkene. Giret ned og tok det rolig i oppoverbakkene. Det funket og jeg begynte å hente inn rygger igjen. Var skikkelig gøy å sykle ritt igjen! Gøy å ha så god driv at man blir sittende å taue på 5 mannfolk i sin beste treningsalder, som nikker til takk da jeg gav meg som drahjelp fordi det gikk oppover igjen.

Først når det var 15km igjen tittet jeg på klokka. Shit, jeg lå an til å slå tiden min fra i fjor!! (3t 43min) Derfra å inn gikk det på pur vilje. Jeg skulle slå meg selv! Siste 3km inn mot Fredriksten Festning var så vonde at jeg stirret manisk fremfor meg. Siste bakken er råbratt og ender i en 90 graders sving før det er ca. 50 meter til mål. Vet ikke hvor jeg hentet det fra, men giret opp på toppen av bakken og tråkket til det jeg hadde i en liten spurt  – Jeg klarte det!!!! 3 timer og 40 minutter – NY PERS!!

I det store bildet er jeg et hav av tid bak beste kvinne. (1 time for å være eksakt) Men det er ikke så viktig. Jeg vant over meg selv! Deilig å kjenne at kroppen er i god form selv om oppoverbakkene er et mareritt. Utrolig deilig å sykle ritt fordi det er gøy, ikke fordi egne forventinger er skrudd til himmels. Deilig å kjenne den gode følelsen det er å gå i mål etter å ha fullført 80km på sykkelen i strålende sommervær.

Grenserittet 2012

Lengde: 80km
Tid: 3t 40min
Gj.snitt Fart: 21,7 km
Gj.snitt puls: 162 (85%)
Følelse: Veldig god!! 🙂

Heisann, Frøken Vinglepetter

Ikke så lett å bestemme seg alltid. Hadde bestemt meg for å droppe Grenserittet, som er førstkommende lørdag. Skulle ha fokus på løping frem mot dette selverklærte hovedmålet – Birken. Men så satt Frøken Vinglepetter og så på bilder fra fjorårets ritt, og vips, så hadde jeg sjekket yr.no og funnet ut at det er meldt strålende sol og 20 grader på lørdag. Er jo gøy med sykkelritt i solskinn tenkte jeg. Så da ble det endring i planen gitt. Jeg skal sykle Grenserittet på lørdag. I fint vær, med særdeles lite sykkeltrening på baken! Blir nok ikke ny pers på de 80km i år, men Grenserittet er alltid så hyggelig arrangement!

Og siden jeg skal sykle ritt på lørdag måtte jeg jo teste sykkelformen i går. Ble store Rye-runden i Nordmarka, 62km. Var f»#$%(/Y» så tungt!! Ja, ja – blir bedre på lørdag, tror dere ikke?! 😉

Gårsdagens stats

Lengde: 62,1 km
Tid: 3t 09min
Gj.snitt Fart: 19,7 km/t
Gj. snitt Puls: 79% av max
Sykkelformen: Ikke bra.. men gøy!