Den store kakeduellen 2016

Dette kunne lett blitt en standard race report om hvordan det gikk under Tønsberg Bytri i helgen som var. Om hvordan triathlon ble til duathlon pga. dårlig vannkvalitet og hvor fornøyd jeg var med egen innsats. Den kunne også handlet om at jeg nok en gang måtte konkurrere i regnvær.. Men alt det var ikke så viktig i helgen. Det som derimot var blodig alvor, var den store kakeduellen!

DEN STORE KAKEDUELLEN 2016

Spillereglene: Slå konkurrenten din!
Deltagere: Rebecca og Sissel
Premie: Taperen må innrømme at den andre er overlegen og bake kake til vinneren 🙂

Let the games begin!

Mye av æren for at jeg har satt pers i alle konkurranser jeg har deltatt i hittill i år går nemlig til de to andre medlemmene i «Trioen». For siden vi fant hverandre (ja, det er nesten litt sån «tricamp-reisesjekken» over det 😉 på treningsleir i januar har jeg hengt sammen med Therese og Rebecca i tykt og tynt. Jeg har tilbragt nesten samtlige av de snart 300 treningstimene hittill i år sammen med de. Gode treningsvenner er virkelig gull verdt. Sammen pusher vi hverandre til å yte det lille ekstra på de harde øktene, og vi kan skravle i timesvis på lange sykkelturer. Hver eneste treningsøkt har dermed blitt noe jeg ser frem i mot med glede, i stedet for som ork. Og da kommer også resultatene!

300 treningstimer og 1000 selfies sammen med denne gjengen har fått fart på formen!

At vi også har et ganske velutviklet konkurranseinnstinkt hjelper jo også på. For ingen vil være dårligere enn de andre, og selv om jeg konkurrerer først og fremst for å forbedre mine egne tider skal jeg innrømme at jeg også ønsker å slå de. Ikke på den kjipe måten, for jeg unner de virkelig å gjøre det bra. Bare jeg er litt raskere 😉

Rebecca er i veldig god form. Og selv om hun er triathlon-rookien i «Trioen» har hun gjort det veldig bra i alle konkurransene hun har deltatt i hittill i år. Jo kortere distansen har vært, jo jevnere er vi. Men, hun har enda ikke slått meg 😉 Så når hun sa: «På Bytri skal jeg slå deg!» var kakeduellen er faktum. Jeg skulle ikke gi slipp på denne seieren uten en kamp!

God stemning på vei til start

En hver kakeduell med respekt for seg selv har selvfølgelig flere faser. Fase 1 består av å psyke hverandre ut før konkurransen. Fase 2 er selve konkurransen. Fase 3 er å gni inn seieren etterpå og cashe inn premien!

Fase 1:
Hele uken i forkant av Bytri ble det sendt kommentarer frem og tilbake om hvor god form man var i, og alle svake punkt man kunne finne ved konkurrenten ble nevnt. Selvfølgelig servert med glimt i øyet alså! Selv var jeg ganske sikker på at seieren kom til å gå Rebeccas vei, for siste intervalløkt før konkurransen var hun knallsterk! Men jeg hentet meg inn, og hadde en veldig god vekkeøkt kvelden før (noe hun ikke hadde 😉

Fase 2:
For å sette ting litt ekstra på spissen hadde vi byttet fra pulje 2 til pulje 1. Så der stod vi, i regnet, sammen med 100 grisespreke mannfolk. Utrolig hva den kakeduell gjør med fornuften, hehe! Vi ønsket hverandre lykke til og startskuddet gikk. 350 meter løp bort til skiftesonen side ved side. Pulsen min gikk rett i taket og jeg glemte nesten å ta på meg hjelmen ut av T1. Rebecca var foran meg ut på syklingen med noen få meters forsprang. Jeg la meg bak og visste at det eneste jeg er bedre enn henne på, er syklingen. Skulle jeg klare å vinne måtte jeg sykle raskere! Helst så raskt at jeg hadde et godt forsprang ut på løpingen. For er det en jeg kjenner som er i stand til å gå i kjelleren, er det henne. Jeg syklet forbi halvveis ut på 1.runden, festet blikket fremover og tråkket det jeg hadde. Lårene skrek etter mer oksygen, men det var det slutt på gitt! Her gikk det på pur vilje! Ved vending lå hun fortsatt rett bak og jeg var livredd jeg hadde åpnet for hardt. Ved neste vending var forspranget blitt litt større, men ikke mer enn at jeg fortsatt var usikker på om det skulle holde helt inn. Løpeløypa i Tønsberg er av det brutale slaget. 3 bakker som skal forseres 3 ganger… Hver gang jeg var på toppen av en bakke tittet jeg meg bakover for å se om hun nærmet seg. Det er de vondeste 5 km jeg har løpt på lenge! På oppløpet skjønte jeg at det holdt til seier. Jeg bet tenna sammen og skar grimaser Tønsberg ikke har sett makan til siden Vikingtiden på oppløpet. Yes! Jadda! De gamle er fortsatt raskest, eller var det eldst?!

De gamle er fortsatt raskest 😉 Foto: Jøren Melau

Fase 3:
Jeg rakk ikke mer enn å hive etter pusten et par ganger i målområdet før Rebecca også kom spurtende opp kaia, og gikk i mål 1 minutt og 9 sekunder etter. Makan til jevn duell!! Kunne ikke akkurat gni inn seieren, til det var det alt for jevnt. Bare se på splittidene under. MEN, jeg cashet inn kaken samme kveld, og det smakte himmelsk!

Løp + T1:
Sissel 02:00
Rebecca 01:59
Sykkel:
Sissel 33:21
Rebecca 34:47
T2:
Sissel 01:01
Rebecca 01:01
Løp:
Sissel 22:51
Rebecca 22:35

Race Report: Ironman 70.3 Haugesund 2016

På søndag deltok jeg i min 4. Ironman 70.3 konkurranse. Det er akkurat 3 år siden jeg hadde min triathlondebut og det er 3.gang jeg var med på konkurransen i Haugesund. Jeg gledet meg veldig på forhånd, for konkurransen i Haugesund er virkelig helt fantastisk – fin løype, fantastisk publikum og et flott arrangement. I år skulle jeg i tillegg reise dit med mine to beste treningsvenner, som skulle delta i Ironman 70.3 for første gang og vi var hele 16 stk fra Team Merida Triathlon som stilte til start. Formen min har har vært på stigende kurs i hele vår, så alt lå med andre ord til rette for en knalldag!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Vi kom til Haugesund på fredag, og som vanlig fløy tiden og dagene i forkant unna i stor fart. Registrering, pakking av poser, innsjekk av sykkel, litt trening og i mellom der måtte vi jo rekke å spise litt. Traff mange kjente og det er alltid hyggelig å skravle litt! Moro at det også var heeelt innafor å gå bort til noen å si: «Hei! Har aldri hilst på deg før, men jeg følger deg på instagram. Lykke til!» Man må jo bare like triathlonfolk 🙂

Svømmingen
Etter en solid frokost på hotellet søndag morgen dro vi til Skiftesonen kl. 07.00. Det var regn i luften og 12 grader.  Vanntemperaturen var kun 15,5 grader. Svømmingen ble derfor kortet ned til 1500 meter. Ble litt ekstra spent når jeg hørte dette – har aldri svømt i så kaldt vann før. Nervene roet seg litt mens jeg varmet opp, og jeg kjente jeg var klar. Det var rolling start i år, og etter å ha fulgt den jevne strømmen ned mot vannet var det plutselig min tur. SHOWTIME! Ga Rebecca, som startet samtidig som meg, en high five – så var vi i gang! Kom raskt inn i en jevn rytme, og vannet var ikke så kaldt som jeg hadde fryktet. Dette gikk jo supert! Mister totalt begrep om tid når jeg ligger der i vannet, men merket jo at jeg hadde godt med krefter og at jeg passerte flere. Svømte på 34:36 og klokken min sa 1650 meter. En godkjent svømmetid til meg å være 🙂

På vei opp av vannet og veldig fokusert 😉

T1
Det var spådd regn også på syklingen og med regnværet på Mallorca friskt i minnet hadde jeg pakket ned både vindvest, løse armer, sokker og lange hansker i posen. Tok litt tid å få det på for fingrene var ganske kalde etter svømmingen, men ville heller bruke noen minutter ekstra her enn å fryse på syklingen.

Sykkel
Ut fra T1 kjentes kroppen bra ut og bena var gode. Jeg hadde god driv og passerte flere de første milene. Regnet bøttet ned, men jeg prøvde å fokusere på å holde farten oppe og spise etter planen. Spiste 3 stk. Sponser High Energy Bar og en del Power Gums mot slutten. Hadde Sponser Long Energy på drikkeflaskene. Drikke ble det litt dårlig med, for ble ikke akkurat tørst i det sinnsykt våte og kalde været. Det ble derfor litt tungt halvveis. Jeg var kald og kjente ikke tærne mine. Heldigvis tittet solen frem i det jeg passerte sentrum, og det ga meg varmen og motivasjon til å få opp dampen igjen. Kunne til og med kaste de løse armene, noe som var deilig. Syklet inn i T2 på tiden 2:47, en tid jeg er veldig fornøyd med forholdene tatt i betraktning.

T2
Det var veldig få sykler som hang på jentenes stativer i T2 når jeg kom inn, så jeg smilte for meg selv når jeg hang opp sykkelen. Tok meg tid til løpe innom toalettet, så jeg skulle slippe å gjøre det på løpingen. Var vanskelig å få på løpeskoene for tærne var helt følelsesløse. Tok med meg 3 Sponsor Liquid Energy BCAA-gels og noen PowerGums på lomma og tok fatt på løpingen.

Løpingen
Det siste halve året har jeg jobbet mye med å få fart på løpingen, og det begynner endelig å gi resulatater. Ut fra T2 var bena tunge og stive, men jeg vet at det løsner etter ca. 1,5km. Tærne kjente jeg fortsatt ikke. De våknet først til liv igjen etter 3 km. Jeg kom greit inn i «marsjfart» og lå på mellom 5:00 og 5:20/km. Fokuserte på å innta gel og vann/redbull vært 20.min og holde frekvensen på bena oppe. Jeg hadde full kontroll og det er en fantastisk følelse jeg har jobbet lenge for å få! Smilte og heiet på andre kjente langs løypa. Etter ca. 11 km tittet jeg på totaltiden min, som da var 4:35, og jeg måtte le høyt for meg selv. Målet om å klare det på 5:45 ble raskt oppjustert til 5:30. Det skulle gå! Jeg økte farten litt. Begynte å bli sliten, men det fikk bare være. De siste bakkene var blytunge, men inn på kaia for siste gang var det krefter igjen til både en spurt og verdens bredeste glis 🙂 Jeg løp de 21,1 km på 1:47, som kun er ett minutt saktere enn persen min på halvmarathon (uten å ha svømt og syklet først).

5:20:02
Jeg fattet nesten ikke at det var sant når jeg så sluttiden – 5:20 og en 7.plass i klassen min!! I fjor brukte jeg 6:17. Jeg hadde vunnet over meg selv og mine egne forventninger. Den mestringsfølelsen er hvorfor jeg driver med triathlon! Husker så godt at jeg for 3 år siden var helt sjokkert over at noen kunne gjøre en halv Ironman på under 5:30. På søndag var jeg en av disse. Det er en ubeskrivelig god følelse! At mine to partners-in-tri-crime kom i mål rett etterpå med svært gode tider gjorde dagen komplett! Jeg er så stolt av de og hvor langt vi har kommet alle tre. Sammen er vi virkelig sterkere!

Ironman 70.3 World Championship
Når jeg så resultatlisten i min klasse ante jeg et liiiiite håp om en kvalifiseringsplass til VM. Ble derfor sittende etter premieutdelingen når VM-plassene skulle deles ut. Det er slik i Ironman-sirkuset at du må være der når plassene tildeles, og takke ja på stedet, ellers går plassen til nestemann på lista. Flere av de foran meg på listen var allerede kvalifisert. Det er 130 000 som deltar på en Ironman 70.3 på verdensbasis i løpet av ett år, og det er 3000 plasser til VM. Med andre ord et trangt nåløye. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle holde med min 7.plass, og når jeg skjønte at plassen var min datt haka ned på gulvet. Dette har vært en stor drøm for meg i flere år, og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg 4.september skal stå på startstreken i Australia sammen med de 3000 beste triathletene i verden på Ironman 70.3. For et eventyr!!

Tusen takk til Team Merida Triathlon for sykkel og utstyr som aldri svikter og til Sponser Sport Food for ernæring som magen min liker! En ekstra stor takk til Knut Anders Fostervold, som har trua på meg og hjelper meg med et treningsopplegg som har gitt fantastiske forbedringer og resultater det siste året! Og til slutt, de råeste jentene jeg vet om, Rebecca og Therese – Dere gjør hver eneste treningsøkt til en fest!

 

Race Report – Ironman 70.3 Mallorca 2016

Sol, sommer og palmesus er det de fleste tenker på når man sier Alcudia og Mallorca. Det gjorde jeg også da jeg meldte meg på denne konkurransen en gang i fjor høst. De som var med på konkurransen i fjor fortalte om 35 varmegrader og heteslag. Perfekt start på sesongen tenkte jeg. Men i år ville værgudene det annerledes. For mens sommeren kom til Norge denne helgen, kom regnet til Mallorca. Noe så inni granskauen også! Ironman 70.3 Mallorca 2016 går inn i historiebøkene som tidenes bløteste opplevelse, men hva gjør vel det når alt annet klaffer?! 😉

2 dager før konkurransen, solen skinner og alle er happy 🙂

Hvis du ønsker å bli en morgenfugl – start med triathlon.
Dagen startet som alltid i dette gamet – sinnsykt tidlig. Det er jo sån med triathlonkonkurranser, starten går før andre folk i det hele tatt har tenkt på å stå opp. Så hvis du ønsker å bli en morgenfugl – start med triathlon 😉 Klokken 05.30 satt jeg i spisesalen på hotellet og inntok en solid frokost. Spaserte så de 15 minuttene fra hotellet til skiftesonen.

Med over 3500 startende, og en av de største (og lengste) skiftesonene i Ironman-sirkuset var det godt jeg hadde laget meg huskeregler for hvor sykkelen hang, ellers hadde jeg vel lett etter den fremdeles. Klokken var blitt 06.30 og det regnet allerede i bøtter og spann, så når jeg hadde fått plassert drikkeflasker og mat på sykkelen gikk jeg ned mot stranden og fant meg et telt å henge i. Ventet i det lengste med å skifte og tok meg tid til å spise litt til, tøye og se på alle de spente fjesene rundt meg før jeg hoppet i våtdrakta. Varmet opp litt i vannet, som da var varmere enn lufta. Kjente at jeg var spent, men klar!

Fra check-in i skiftesonen fredag.

Svømmingen – 1900 meter
Vi skulle starte kl. 08.10 og det var Rolling Start på svømmingen. Det betyr at man selv velger hvilken pulje man vil starte i, utifra hvor lang tid man beregner å bruke. Dette for å forhindre kaos i starten. Jeg stilte meg i puljen 40-44min som jeg hadde planlagt. Men det ble fort kaldt å stå der i regnet på stranden å vente. Så i siste sekund byttet jeg pulje til 35-39min. Har aldri svømt 1900 meter raskere enn 47min men tenkte «Fader heller, da får de bare svømme over meg – jeg vil starte NÅ!» Kl. 08.45 var jeg i vannet og konkurransen var endelig i gang!

Det ble ikke noe kaos, og det var ingen som svømte over meg. For en deilig følelse! Ja takk til slike starter også i norske konkurranser! Fant raskt en god rytme og kjente at dette gikk jo veldig greit. Rett før vending var det plutselig noe som forstyrret rytmen. Det svei på høyre hånd, så på venstre. Så på venstre ankel. Bennmaneter… Fa..! Men lite jeg kunne gjøre med det der og da, så fortsatte å svømme. Bølgene var også en del større ute ved vending, men ikke værre enn at jeg hadde sikt til neste bøye. Hadde null oversikt over hvor lang tid som hadde gått, men kjente meg sterk. Plutselig var jeg inne på grunna igjen, johoo! Dette var en bra start på dagen! Jeg gliste fra øre til øre mens jeg løp mot T1.
Svømmetid: 39:43 (8min raskere enn IM70.3 Haugesund 2015)

Ca. 2 min før jeg gikk i vannet. Fokusert og klar!

T1
Sluttiden i et triathlon er jo inkludert tiden man bruker i skiftesonen. Så det er jo greit å ikke surre bort mer tid enn nødvendig her. Strengt tatt skal man jo bare ta av seg våtdrakta og sette på seg hjelm og sykkelsko. Jeg følte ikke at jeg surret så veldig heller, men brukte søren meg over 10 minutter. Regnet fortsatte å bøtte ned så jeg valgte å sette på meg en jakke i tillegg til hjelm og sykkelsko. Også MÅTTE jeg bare tisse før jeg kunne hoppe på sykkelen. Men 10 minutter?! Skjerpings Sissel 😉

Syklingen – 90km
Her hadde jeg på forhånd håpet på en tid under 3 timer. Det gikk ikke. Regn og tidvis mye vind gjorde de 90km og 915 høydemeterne til en tøff tur. Jeg har faktisk aldri vært så klissklassgjennomvåt på en sykkeltur i hele mitt liv! Men bortsett fra det hadde jeg en god sykkelopplevelse. Hadde gode ben og koste meg på sykkelsete oppover bakkene mot Lluc. Syklet forbi mange, og det var godt for selvtillitten til ei som ikke har oppoverbakker som spesialitet akkurat! Vel oppe på toppen stuper det rett utfor igjen. Tok det pent nedover serpentinsvingene for å ikke havne i grøfta på den glatte asfalten. Det gikk fint, men så  5-6 andre som ikke var like heldige… auch! Vel nede fra fjellet fortsatte jeg å plukke syklist etter syklist bortover flatene. Det var veldig gøy, og det kjentes ut som jeg hadde uendelig med energi! Ikke så rart kanskje, for fikk i meg 4 energibarer, noen PowerGums og 750ml energidrikk mens jeg satt på sykkelen. Men uansett hvor mye energi jeg følte jeg hadde, skjønte jeg at 3 timers planen kom til å sprekke når jeg hadde igjen ca. 20km. Jeg klarte rett og slett ikke holde høy nok fart i motvinden. Men den som gir seg er den dritt, så jeg fortsatte å tråkke det jeg kunne helt inn til skiftesonen.
Sykkeltid: 3:09:12

T2
Gikk litt fortere denne gangen. 5minutter og 49 sekunder brukte jeg fra sykkel til løp. Og det var inkludert en ny tissestopp. Lurer nå enda mer på hvordan jeg kunne bruke over 10 minutter i T1?!…

Løpingen – 21,1km
Jeg var spent på hvordan bena kom til å bli på løpingen. Jeg hadde jo ikke akkurat sluppet opp noe på slutten av syklingen – tvert i mot. Tok en medbrakt gel hvert 20.minutt gjennom hele løpedelen, og kun vann på drikkestasjonene. Det  gjorde sitt til at følelsen av å ha uendelig med energi bare fortsatte. Weee!!

Bena var lette og fine, men jeg synes allikevel den første runden var utrolig lang. Tenkte at det var uendelig langt igjen til mål. Heldigvis snur slike tanker like fort som de kommer. For på andre runde begynte jeg å innse at målet mitt om å komme inn under 6 timer fortsatt var innenfor rekkevidde. Jeg smilte fra øre til øre og synes plutselig at livet var helt herlig! Er det dette de kaller Runners High?! Jeg storkoste meg ihvertfall.

Jeg hadde heller ikke tenkt til å la sjansen om under 6 timer gå fra meg om jeg så skulle snuble over målstreken. Jeg bet tenna sammen og skrudde opp tempo. Det var 7 km igjen til mål. De siste 2 km føltes utrolig lange og bena var blytunge. Kastet hyppige blikk på klokka som stadig tikket nærmere 6 timer… Men så! Der! Der dukket endelig målbuen opp og jeg kunne løpe inn på den røde løperen. Bena ble med ett lette som noen fjær igjen. Jeg ga speakern en high-five, fjollet litt til kameramannen og gikk over målstreken med hendene over hodet! Jeg klarte det!! 🙂
Løpetid: 1:52:27.

Totaltid: 5:57:50!!!

Er utrolig fornøyd med resultatet, og dagen som helhet. Ja, været var noe dritt men det var likt for alle og ingenting jeg kunne gjøre noe med uten å gjøre det beste ut av det. For meg klaffet det på alle områder fra start til slutt. Bortsett fra i T1 kanskje, hehe! Slike dager hvor man føler man har uendelig med energi er helt fantastiske, og jeg skal ta med meg den go´følelsen videre gjennom sesongen. Jeg dro ned for å teste om formen er i rute til Ironman København, for å sette ny personlig rekord på 70.3 distansen og kanskje komme meg under 6 timer. Det klarte jeg, og det er utrolig gøy. Så nå blir det spennende å se om jeg klarer å heve formen enda noen hakk frem mot Ironman 70.3 Haugesund i juli, og mot sesongens store utfordring – full Ironman i København i August! Jeg har trua 😉

Finisher t-skjorta ble glatt byttet ut med regnjakke. Men medalje rundt halsen må man ha!

Året som gikk – årskavalkade 2015

2015 er historie, og det har vært et år fullt av flotte opplevelser, nye bekjentskaper og mye morro! Det var sikkert noen kjipe perioder i 2015 også, men alle de gode minnene overskygger det. Det har vært et bra år!

2015 er året jeg lærte viktigheten av å ta ett skritt av gangen. Nyte øyeblikkene. Finne balansen. Lytte til kroppen. Og det har gitt resultater. Ikke de store resultatene rent konkurransemessig, men jeg har trent jevnt og trutt hele året uten de store skadene eller treningsavbrekkene. Jeg er takknemlig for at jeg har en kropp som lar meg drive med det som gjør meg så glad – svømme, sykle og løpe.

Mine 9 mest likte bilder på Instagram i 2015 🙂

Nå venter ett nytt år, fullt av nye utfordringer og muligheter. Jeg gleder meg! Men før jeg kicker igang 2016 er det gøy å se tilbake på noen av de fine øyeblikkene i 2015.

Team Merida Triathlon
2015 ble året jeg ble kjent med en helt fantastisk gjeng! Team Merida Triathlon så dagens lys, og jeg var så heldig å få være en del av teamets ambassadører. Jeg har lært masse av de andre på laget, og det har vært en stor motivasjonsfaktor for meg å kunne være en del av en gjeng med likesinnede som deler den samme entusiasmen og gleden over sporten jeg har blitt så glad i! Tusen takk for et supert år og stor takk til Stians Sport, Merida, Even, Line, Jonatan og alle dere andre! Jeg gleder meg til 2016 🙂

Team Merida Triathlon 2015

Mallorca
I April reiste jeg og Espen til Mallorca. Jeg digger sykkelferier og Mallorca er et sykkelparadis. Vi hadde 10 flotte dager på øya. Jeg logget 633km på sykkelsete og det ble en bra start på sykkelsesongen!

Girls Rule!!
Som jente har jeg stort sett syklet alene, eller hengt etter gutta som et slips. I mai ble jeg derfor med på en Girls Only-tur i regi av VeloCity på Lysaker. Her møtte jeg solstrålen Emma Kristine og en hel gjeng med blide og herlige jenter som også liker å sykle. Jeg hadde det utrolig morro på tur selv om regnet plasket ned hele turen. I 2016 håper jeg enda flere jenter finner veien ut på to hjul! Jeg var også med på påhengsstafetten Mærradalen Opp sammen med tre treningsglade naboer. Det er gøy å trene sammen med andre jenter, og jeg håper det blir flere slike turer i 2016. En annen jente som har gitt meg masse motivasjon i 2015 er Therese. Hun er alltid blid og positiv og klar for treningsøkt, og har hjulpet meg over dørstokkmila flere ganger i året som har gått. Tusen takk Therese, jeg setter stor pris på skravleturene og svømmeøktene vi har hatt sammen! I 2016 skal hun delta på sin første Ironman 70.3, og jeg skal heie på henne til jeg mister stemmen!! You go girl!!

Nordmarka Rundt og NM Duathlon
I mai stod de første konkurransene for døren, og jeg syklet turrittet Nordmarka Rundt for første gang. Hvordan det gikk kan du lese mer om her. Siste helgen i mai var jeg med på NM Duathlon og kjente på melkesyra fra start til mål. Duathlon er tøft og Race Reporten herfra finner du her.

Foto: Ola Morken

Triathlon
I juni var jeg med på Hvaler Tri. Det var en tøff start på tri-sesongen og jeg hadde et ublidt møte med brennmaneter på svømmingen. Men jeg ble belønnet med ny pers og flott vær! Race Reporten finner du her.

I juli var det duket for årets store høydepunkt – Ironman 70.3 Haugesund. Også her ble det ny pers, og Haugesund leverte igjen et forrykende arrangement og topp stemning. Race Report finner du her

I august var jeg med på Oslo Triathlon og Bytri i Tønsberg. Jeg knakk endelig den berømte svømme-koden og koste meg fra start til mål på begge konkurransene. Det var en fin avslutning på tri-sesongen, og jeg var så høy på mestringsfølelse at jeg likesågodt meldte meg på Ironman København som er i august 2016. Endelig skal den store drømmen om en full Ironman bli virkelighet!

Klar til start i Haugesund

Verdens beste støtteapparat
Dette året hadde ikke blitt så bra hadde det ikke vært for Espen. Mannen som alltid stiller opp og støtter meg uansett hvordan det går eller hvilke mål jeg setter meg. Jeg er så utrolig heldig som har han i livet mitt! De beste øyeblikkene i 2015 har vært sammen med han, og turen vi hadde til Geiranger i august seiler opp som et av årets største høydepunkter! Vi syklet opp til Dalsnibba, padlet kajakk på Geirangerfjorden og besøkte fjellgården Skageflå. For et fantastisk land vi bor i, og jeg er heldig som får dele slike opplevelser med min beste venn. I september gikk han ned på kne og fridde, og jeg gleder meg til å dele resten av livet sammen med han! Støtte og hjelp fra de nærmeste er uvurdelig når man bruker mye så mye tid på trening. Så ta godt vare på de rundt deg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har verdens beste støtteapparat!

2015 i tall og fakta
Totalt antall timer trening – 337 timer
Sykkel – 3338 km
Løp – 736 km
Svømming – 68008 meter

Tusen takk for et fantastisk 2015 – Velkommen 2016!

 

 

Race Report – Tønsberg BYTRI 2015

Jeg hadde det så gøy på BYTRI i 2014 at jeg hadde bestemt meg for å delta også i år. Det er den siste triahlonkonkurransen min i år, men sesongens første sprint. Hvordan det gikk i fjor kan du lese her.  I år hadde deltagerantallet doblet seg, og det er gøy å se at interessen for triathlon fortsetter å vokse. Hørte mange prate i skiftesonen om at dette var deres første triathlon. Sånt er gøy! Er jo bare 2 år siden jeg selv var med på mitt første triathlon og ble bitt av basillen. Var nok noen flere som ble bitt av tri-basillen i går, for BYTRI arrangerte igjen et bra arrangement med god stemning både i og rundt løypa! Det var sprint på programmet i år også, så vi skulle svømme 750 meter, sykle 20km og avslutte med 5km løp. Det var 30 grader og sol fra skyfri himmel, og etter å ha sjekket inn i skiftesonen fikk jeg med meg starten på NM Sprint før det var på tide å gjøre seg klar til start.

Start for NM Sprint

Svøm – 750 meter
Det var vannstart også i år. Men i år var det ganske mye strøm i vannet, så jeg måtte jobbe for å bli liggende bak startbøyene – lå man stille forsvant man fort mange meter avgårde. Vi skulle svømme 2 runder av 325 meter i år, kontra 1 runde i fjor. Min pulje hadde også vokst til ca. 200 personer. Starten gikk, og det ble litt basketak frem til 1. bøye for å finne en posisjon hvor jeg kunne svømme uten å bli altfor mye forstyrret. Etter vending ved 1. bøye merket jeg godt motstrømmen, og det var betydelig tyngre å svømme tilbake. Men flyten var god, og selv om jeg merket at jeg begynte å bli sliten i armene på 2. runde gikk det fint. Holdt fokus på teknikken hele veien, og det funket. Selv om jeg ikke svømmer så mye fortere enn jeg gjorde i fjor har det allikevel skjedd mye med svømmingen min. Jeg bruker ikke like mye krefter på å holde samme fart lengre, og jeg føler meg komfortabel i våtdrakten. Opp av vannet var jeg ca. midt i feltet.

Trangt i skiftesonen, men alt fikk plass!

Sykkel – 20km
20km sykkel er nesten i korteste laget. Beina rekker jo ikke våkne til liv før man er ferdig, hehe! Vi skulle sykle 3 flate runder – frem og tilbake på samme vei. Det var medvind utover og motvind tilbake. Jeg registrerte at jeg enkelt holdt over 40 km/t utover, mens jeg måtte kjempe for å holde 30 km/t tilbake! 1. runde tråkket jeg på litt for tunge gir og med lav frekvens, så syra kom fort. På 2. og 3. runde giret jeg derfor litt ned og økte frekvensen. Det funket og beina ble bedre. Krappe vendinger hvor man må bremse helt opp er også tungt, og jeg bruker nok litt for lang tid på å komme opp i marsjfart igjen etter vending. Men syklingen var artig, og jeg koste meg!

Løp – 5 km
T2 gikk fort, så ventet 3 runder i den kuperte løpetraséen. 3 skikkelige kneiker på rappen, før det går nedover igjen til vending på brygga, så opp bakkene igjen… Jeg løp med korte steg i bakkene, og fokuserte på å øke farten over bakketoppene. Det var mange som heiet langs løypa, og hver gang jeg var nede til vending på brygga fikk jeg high-fives og tilrop fra gjengen i Team SmartfishFuji. Det er nettopp dette som er så bra med triathlonfolk –  alle heier hverandre frem, selv om man er medlem av forkjellig team eller klubb! Tusen takk Kari og co – dere ga meg et ekstra gir ut på siste runde!

God stemning på bryggen i Tønsberg!

Tall og Fakta
750 meter Svøm – 20:13
T1 – 02:47
20 km Sykkel – 36:45
T2 – 01:03
5 km Løp – 25:52

Totaltid 2015: 1:26:40  – NY PB!
(Totaltid 2014: 1:29:32)
Klasse plass – Nr. 17 av 60
Kjønn plass – Nr. 20 av 86

Det ble alså ny PB på Sprint i går! Det var riktignok bare noen minutter fortere enn i fjor, men PB er PB! Og når følelsen i tillegg blir bedre og bedre, er det veldig artig. Jeg har blitt mye tryggere på svømmingen i år, og på sykkel og løp tar jeg hele tiden små steg i riktig retning. De vises kanskje ikke så mye på klokka, men jeg kjenner meg tryggere og tør å dra på litt mer. Er faktisk litt kjipt at jeg ikke har flere tri-konkurranser på planen i år, for føler at det har løsnet veldig i det siste og at formen blir bedre og bedre. Må se om det finnes noen konkurranser utover sen-sommeren jeg kan kaste meg med på tror jeg. Var det noen som sa bitt av basillen?! 😉

Race Report – Oslo Triathlon 2015

1280 deltagere med fargeglade badehetter, sykler og løpesko. Et entusiastisk og fantastisk publikum. Ja, til og med solen hadde funnet veien til Sognsvann på lørdag for den 33.utgaven av Oslo Triathlon. Det blir triathlonfest av slikt, og SK Rye leverte ett flott arrangement!

Dette var den første konkurransen min etter noen ukers sommerferie, og jeg er fortsatt litt i feriemodus. Men det var deilig å ha litt lave skuldre for en gang skyld. Alle konkurranser kan ikke være blodig alvor. Er ikke som om jeg hverken lever av dette eller kjemper om topplasseringer. Det som er viktig er å ha det gøy! Det eneste målet jeg hadde var å få til en god svømmeetappe. Jeg ville crawle hele veien uten å bruke for mye krefter og finne den berømte flyten. Høres kanskje ut som grei skuring, men tidligere i år har svømmeetappene bydd på brennmaneter, mye kaving og høyt stressnivå… På tide å snu den trenden!

Jeg bor i underkant av 10km fra Sognsvann, og valgte å sykle til start. Det var en fin måte å få igang kroppen på morgenkvisten og når jeg i tillegg fikk selskap av en hyggelig tri-nabo gikk turen lett og fint! Møtte masse kjentfolk i skiftesonen, og tiden frem til start gikk derfor fort. Ekstra hyggelig var det også at foreldrene mine hadde tatt turen til Sognsvann for å heie, og jeg rakk å prate litt med de også før start.

Svøm – 1500 meter
Endelig fikk jeg det til! En god svømmeetappe. Jeg crawlet hele veien og ble ikke stresset. Flyten og go´følelsen var der og jeg koste meg. Det skjer ikke ofte med meg i åpent vann! Dette var en fantastisk følelse, og jeg tok med meg den følelsen hele veien. Underveis tenkte jeg på tøffingene som svømte i 10,5 grad under Norseman for en uke siden, og konkluderte med at jeg ikke hadde det så ille der jeg plasket i behagelige 16 grader. Når jeg kom opp av vannet var jeg et eneste stort glis, og jeg tok til og med noen «dansetrinn» når jeg løp forbi heiagjengen fra Team Merida 😉 Tid: 35 min

Sykkel – 40km
Dette er paraden! I solskinn og med gode ben syklet jeg 2 ganger inn og ut Maridalen. Det var tett i tett med syklister ute i løypa, og når det i tillegg var ganske mange andre ute denne lørdagen + en god del biler var det tidvis trangt om plassen. Men på mirakuløst vis gikk det greit, selv om jeg så noen ganske stygge forbikjøringer på både to og fire hjul. Sykkelbena ble bedre og bedre i løpet av de 40 km, så skulle gjerne hatt noen mil til på sykkelen i dag. Tid: 1time17min

Løp – 10km
Etter en rask T2 ventet 2 runder rundt Sognsvann. Det går trått i starten som vanlig. Bruker også litt tid på et toalettbesøk etter ca. 1,5km. Det har blitt fryktelig varmt og jeg begynner å kjenne kjøret. Men føler allikevel at kilometerene går fort, og andre runde går derfor fortere enn første. Når jeg passerer drikkestasjonen for siste gang står Marte fra Merida der og heier. Gjør som hun sier og gir alt jeg har igjen inn til mål. Vet jeg har svømt og syklet bra, men aner ikke hvor lang tid jeg har brukt totalt. Tid på løp: 1 time

Etter å ha fått i meg litt mat og drikke får jeg offisiell tid, som ble 2:55. Ble ikke noen ny pers denne gangen. Men det føles som ny pers siden svømmingen gikk så smertefritt. Det er deilig å kjenne at jeg er tryggere i vannet, og at jeg fortsetter å ta små steg fremover. Det er dette som er så gøy med triathlon. Det er alltid noe å jobbe med når man skal mestre 3 ting på én gang. Det er så mye som skal klaffe. I dag klaffet alt på svømmingen, men ikke på løp. Men det var gøy allikevel!

Oslo Triathlon – I`ll be back 🙂

Race Report – Ironman 70.3 Haugesund 2015

Jeg hadde min triathlondebut i Haugesund i 2013. Da ante jeg svært lite om hva jeg gikk til, hadde svømt Open water én gang og hadde ikke trent noe særlig på å løpe etter sykkel. Jeg var svært nervøs og usikker før start. Men jeg kom meg til mål, og hadde en positiv opplevelse fra start til mål (hvis du ser bort fra panikken jeg hadde på svømmingen). Det var pakket med publikum som heiet meg frem langs hele løypa. Fantastisk! For en mestringsfølelse! Jeg var hektet! Og som speakeren sa i det jeg gikk i mål: «Sissel, You are an Ironman!» Får gåsehud bare av å tenke på det!

La oss spole 2 år frem. Søndag 5.juli 2015 stod jeg igjen på startstreken i Haugesund. Mye tryggere og med en del mer erfaring i bagasjen. Jeg var spent, men gledet meg til å komme i gang. Målet var enkelt. Slå min egen tid fra 2013, som var 6.48.

SVØM – 1900 METER
Alle AgeGroup Jenter (bortsett fra PRO og seedede jenter i NM-klassen) hadde start som siste pulje ut kl. 09.00 søndag morgen. Jeg var ute i god tid og fikk både tid til å varme opp og småprate med lagvenninne fra Team Merida TRI og ønske andre bekjente lykke til før start. Fant meg en plass helt til høyre i startfeltet og tenkte at det kom til å gå greit. Der tok jeg feil. Ble en skikkelig cat-fight ut fra start, og jeg fant ikke flyten. Tok sikkert 500-700 meter før jeg klarte å roe meg ned og faktisk svømme ok. Føltes ut som jeg aldri kom til mål.. Vet jeg kan svømme på ca. 40min. Kom opp av vannet på 47min, samme som i 2013. Var da nr. 39 opp av vannet i min klasse, K30-34. Var skuffet, men fornøyd med å være ferdig med svømmingen.

T1
Her gikk det unna! I 2013 brukte jeg en liten evighet og fiklet med både kompresjonssokker, jakke og løse ermer. Denne gangen droppet jeg alt dette. Fikk kjapt av meg våtdrakten og på med sykkelsko, hjelm og briller. Fant sykkelen og løp ut. I skiftesonen hadde arrangøren gjort forbedringer fra tidligere, og vi jentene hadde den ene kunstgressbanen helt for oss selv, noe som gjorde det oversiktelig med god plass. Er en liten kneik ut av T1, så fikk et skikkelig dytt i baken av en frivillig i det jeg hoppet på sykkelen. Var ikke forberedt på det, så det kom et spontant hyl – så suste jeg ut av T1 🙂 Tid: 3.55

SYKKEL – 90 km
Ut på sykkel var det ikke mange å se. Her måtte jeg gjøre jobben alene. Etter ca. 5 km kom ledebilen for gutta i mot – de var allerede nesten 70 km ut i sin sykkeletappe – og for et tempo!! Heiet det jeg kunne på kjente fjes, og fikk også heiarop fra Christian Nilsson tilbake – takk! Kjente at kroppen og bena var gode, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å ta igjen jenter foran meg. Jobbet jevnt og trutt, og hadde fokus på å få i meg godt med mat (bars) og drikke (sportsdrikk) de første 50km, før jeg gikk mer over på gel mot slutten. Det fungerte godt. Gjennom hele løypa satt folk langs veien og heiet. Noen hadde til og med tatt med seg trommer, boomblasters og søndagskaffen ut. For et fantastisk publikum!! Farten gikk allikevel litt ned fra 60 – 90 km. Vinden snudde og kom mer i mot, men begynte også å kjenne at jeg hadde jobbet hardt for å nå igjen folk. Når det blir langt i mellom hver syklist er det vanskeligere å holde tempoet oppe. Sån sett skulle jeg ønsket vi startet sammen med guttene. Da hadde det vært flere i løypa. Syklet på 3.08, mot 3.17 i 2013. Litt irritert på at jeg ikke klarte å karre meg under 3 timer, men hadde nå kommet meg opp på en 26 plass i klassen. 🙂

T2
Gikk enda raskere enn T1. Sykkelsko og hjelm av. Løpesko på. Lot capsen ligge igjen i baggen for det var fremdeles overskyet. Tid: 2.42.

LØP – 21,1 km
Begynte heeelt rolig. Husket godt hvor vondt jeg fikk i leggene i 2013. Holdt på å kaste opp så vondt gjorde det. Denne gangen har jeg øvd mye mer på overgangene mellom sykkel og løp på trening, og jeg fikk ikke vondt noe sted. Annet enn at bena som vanlig kjentes ut som murstein, hehe. Hadde syklet forbi Henriette fra TeamSmartfishFuji ved ca. 80km, men hun tok meg raskt igjen på løpingen. Bestemte meg for å IKKE slippe ryggen hennes, og ble liggende ca. 15-20 meter bak henne. Løp jevnt hele veien, men gikk gjennom drikkestasjonene for å få i meg væske og næring. Ble også et kort dobesøk ved ca. 8km. Nå angret jeg også på at jeg la igjen capsen i T2. Solen stekte og det var sinnsykt varmt! Helte nok dobbelt så mye vann over hodet som jeg drakk, hehe! Men kroppen var fin, og jeg klarte å holde mitt ikke-så-fort-men-jevne tempo hele veien! I 2013 måtte jeg gå. Ofte! Så det er fremgang å spore 🙂 Ved ca. 15km, etter å ha løpt sammen med Henriette noen kilometer (tusen takk for følge Henriette), dro jeg sakte i fra. Publikum på kaia stod tett i tett og løftet oss frem! Er en stemning på kaia i Haugesund jeg unner alle å oppleve! Siste 2 km økte jeg farten det lille jeg kunne, og «spurtet» i mål!! Tid på løp: 2,14 mot 2.23 i 2013. Beholdt med det min 26.plass fra syklingen, noe jeg er happy med!

TOTALTID: 6.17 – ny PB med 30min 🙂

Ble med det nr. 26 av 55 som fullførte i K30-34 (69totalt), alså har jeg klart å komme meg opp på øvre halvdel av resultatlisten. Det er jeg veldig fornøyd med! Det går fremover fra konkurranse til konkurranse, og jeg har det kjempegøy på veien! Jeg bestemte meg rett etter målgang for at i 2016 blir det en full Ironman! Grenser er til for å flyttes. Det er på tide å gå ut av komfortsonen igjen på jakt etter nye opplevelser og erfaringer. Jeg gleder meg! Men først, litt sommerferie før Oslo Triathlon i August

Hilsen Sissel

 

Siste innspurt

Siste hardøkt før IM 70.3 Haugesund. Bakkeintervaller i Wyller! Du vet du har tatt i når blodårene popper i panna!!

Tittei 😉 I går hadde jeg min siste harde treningsøkt før IM 70.3 Haugesund. Jeg løp 4*4min bakkeintervaller i «favorittbakken» Wyller (les: alpinbakke..). Full guffe, max innsats, all-out. Kall det hva du vil. Vondt gjorde det! Har et elsk/hat forhold den bakken og jeg.. Etterpå føltes det derimot kjempebra! Kroppen føles sterk, og jeg var så lett i kroppen som det går an – en alpinbakke senere tatt i betraktning. Nå sitter jeg klar for å hoppe på sykkelen en time. Så skal sykkelen få seg en sjekk at alt er ok og en god vask. Blir en helt rolig tur i dag før jeg skal ha helt treningsfri i morgen. Nedenfor ser du treningsplanen min denne siste uken før konkurranse. Vi er alle litt forskjellig skrudd sammen, så det er ikke sikkert dette opplegget funker for alle. Men det funker for meg, og det er det viktigste! Planen har treneren min satt opp, og han vet godt hvor mye trening jeg tåler inn mot konkurranse. Har fulgt tilsvarende plan før med veldig godt hell. Det viktigste tipset jeg har til andre er å ikke stresse siste uken. Det du ikke har gjort, de timene du ikke fikk trent eller det du ikke lært deg til nå – det lærer du heller ikke siste uken! Ikke fall for fristelsen å trene for hardt eller for mye tett opp mot konkurransedagen, la heller den energien få spillerom når startskuddet går. Bruk tiden på å bygge overskudd og få nok søvn. Søvn = veldig viktig, får ikke understrekt det nok! Spis og drikk godt (og hold deg unna alkoholen, den kan du drikke etter målgang 😉 Bruk tiden nå på å sjekke at alt utstyr er i orden nå, så slipper du løpe rundt rett før start og lete etter sykkeldeler eller nye svømmebriller. Sist men ikke minst, prøv å ikke la andres tanker og stress påvirke deg. Ha fokus på deg selv, dine mål og på å gjøre det beste ut av ditt utgangspunkt! Og heeelt til slutt – Ikke glem å smile og ha det gøy!

RACEWEEK
Mandag – Brick: Rolig 1 time sykkel + 20 min løp
Tirsdag – Bakkeintervaller løp 4*4min max
Onsdag – Lett 1 time sykkel
Torsdag – Fri
Fredag – 1t helt rolig løp + lett svømmeøkt
Lørdag – «Vekkeøkt» 20-30min løp eller sykkel inkl. 4*fartsøkning
Søndag – Konkurranse!

Asics Noosa Tri er den nye favoritten på løpeturer!

Trening mot IM 70.3 Haugesund

I dag er det akkurat én uke igjen til Ironman 70.3 Haugesund. En av sesongens store mål for meg. Jeg gleder meg, samtidig som jeg har en hel haug med spente sommerfugler i magen! For å holde sommerfuglene i sjakk var det godt med en svømmeøkt på Frognerbadet i dag for å kjenne at kroppen er klar for det som venter. Det ble en fin avslutning på en god treningsuke. 🙂

Teksten forts. under bildet

Rolig søndag på Frognerbadet. Mitt favorittbasseng i Oslo

Nå gjelder det å bruke tiden som er igjen smart – Bygge mest mulig overskudd, samtidig som jeg holder kroppen i gang. Sist søndag var jeg med på Hvaler Triathlon for å få skikkelig konkurransetrening. Den gjennomkjøring trengte jeg. Denne uken har jeg hatt ett par intervalløkter, resten av treningen har foregått i sone 1 og det har vært løping etter neste alle sykkelturene. Totalt har det blitt litt i overkant av 9 timer med trening. Neste uke blir roligere. Treningsplanen jeg følger har Knut Anders Fostervold satt opp. Han kan sakene sine. Alt jeg trenger å gjøre er å følge den – hverken mer eller mindre 🙂

– Formtopping mot Ironman 70.3 –
Uke 26 har sett slik ut

Mandag
30 min lett vispetur på sykkel + lett tøying/yoga for å løse opp i en stiv kropp

Tirsdag
Overgangsøkt/Brick session: CSC-intervaller 4*10min i sone 3 + 20min løp i sone 1.
Totalt 41km – 1t 44min

Onsdag
Lett løpetur i sone 1 – Fokus på å holde meg i riktig sone, så gikk i oppoverbakkene.
Totalt 7km – 1 time

Torsdag
Fri!

Fredag
Overgangsøkt/Brick session: 1 time sykkel i sone 1 + løp 3*8min i sone 3
Totalt 30km – 1t 36min

Lørdag
Lang sone 1 tur på sykkel – 2t 45min – 56km
(Skulle hatt overgang til 1t løp også, men droppet det pga. en litt kranglete rygg..)

Søndag
Svømming, Frognerbadet – 2500meter

Race Report – Hvaler Tri 2015

Hei bloggen 😉

I dag var det igjen tid for å ikle seg lycra, neopren og startnummer. Jeg og min kjære Merida Reacto satt kursen mot vakre Skjærhalden på Hvaler og Hvaler Triathlon, Normaldistanse. Starten gikk 13.00, og jeg var fremme kl. 11.00 Hentet startnummer og fant veien ned mot skiftesonen. Jeg gruet meg veldig til svømmingen, vannet har jo vært bikkjekaldt! Men arrangøren meldte om behagelige 17 grader, og det senket skuldrene betrakelig. Etter Racebrief og en kort oppvarming var det dags.

Teksten forts. under bildet


Svømming – 1500 meter – Tid: 35min 32sek
Det var fellesstart på stranda, og vi skulle svømme to runder av 750 meter. Plasserte meg i de bakre rekkene i vannkanten, vel vitende om at her kom det til å bli litt kaos, og jeg svømmer ikke raskest i dette feltet. Kom greit i gang og fant en rytme som funket. Kjente at det var tungt, men var jo tross alt første gang i åpent vann i år… Etter vending ved 1.bøye fikk jeg den første brennmaten i ansiktet – fy f… som det svei! Måtte svømme litt bryst for å komme på rett kurs igjen. Etter ca. 500meter (?) fikk jeg den andre maneten over ansiktet, armen og litt på benet. Møkka-maneter! Etter 1.runde skulle vi løpe ca. 50 meter på stranda før vi la ut på 2.runde. Det var jaggu tungt! Måtte ta noen støttesteg på stranda før jeg fikk karret meg ut i vannet igjen. Anslo da at jeg lå ca. midt i feltet. Runde 2 gikk litt tregere – men ingen matener denne gangen. Ikke den beste 1500-meteren noensinne, men en godkjent gjennomkjøring.

Teksten forts. under bildet

Sykkel – 38km – Tid: 1t 16min 29sek
Etter å ha kommet meg ut av våtdrakten bar det ut på sykkel. Jeg trives best på sykkelen, så nå gledet jeg meg endelig! Vi skulle sykle to lange og én kort runde. De første kilometerene er alltid litt tunge, men etter det løsnet det litt i bena og jeg hadde en fin tur på sykkelen. Sykkeltraséen var lett kupert på smale Hvalerveier, svingte seg gjennom landskapet og gjorde det til en ganske teknisk løype til triathlon å være. Herlig! Med NM Dutahlon og magesmertene jeg fikk der friskt i minnet, var jeg litt mer forsiktig med drikkeinntaket denne dagen, men fikk i meg 500ml sportsdrikk og 2 gels. Er ok fornøyd med tiden, men ikke min beste sykkeltid noensinne heller.

Løping – 10km – Tid: 56min 58sek
Inn i skiftesonen igjen. Noen hadde hengt sykkelen sin på min plass, så brukte noen ekstra sekunder på å finne plassen min. Fikk på meg løpeskoene, og tok med meg 2 nye gels. Løpetraséen startet med en lang oppoverbakke. Her var det bare å roe ned for å ikke dra på seg tidenes melkesyre allerede etter 500meter! Videre fortsatte det på fine skogsstier og småveier. Vi skulle løpe to runder. Nå var det skikkelig tungt, og bena føltes som sementblokker limt til bakken. Gjentok følgende sitat for meg selv sikkert hundre ganger på de 10 kilometerne: «Slow and steady wins the race», «Slow and steady wins the race». Jeg skulle IKKE begynne å gå så her gjaldt det å holde bena i gang. Fort gikk det ikke, men sitat-terroren funket, og jeg kom meg i mål uten å ha møtt veggen helt ihvertfall! Følelsen av å krysse mållinja i dag var Priceless, og banan og YT smakte himmelsk!

Teksten forts. under bildet

Totaltid: 2t 52min 43sek – 9.plass av 17.startende Kvinner

Personlig rekord!
I dag var det tungt. Så og si hele veien. Jeg tenkte allerede på 1.runde på svømmingen at jeg skulle bryte etter svømmingen. Men jeg ga meg ikke – og det var derfor ekstra stas i komme i mål i dag! Hvaler leverte virkelig varene med masse publikum som heiet på alt og alle, og det gjorde virkelig underverker for meg i dag! Takk skal dere ha alle sammen! Jeg trengte virkelig denne gjennomkjøringen før Ironman 70.3 Haugesund som er om bare 14 dager.

Selv om det var tungt i dag ble det allikevel personlig rekord på normaldistanse med 4 min!!! 🙂 🙂 Juhuu! Og hvis jeg kan perse på en tung dag, lover det jo godt for en bra dag, eller hva?! 😉

Til slutt: Masse gratulerer til Team-kollega på Team Merida TRI, Torbjørn Grønningen med en flott 8.plass. En ekstra takk skal også gjengen fra #TeamSmartfishFuji ha, for alle heiarop og hyggelig prat i mål! Siri Langseth tok en sterk 2.plass i Kvinneklassen – KUDOS!