Den store kakeduellen 2016

Dette kunne lett blitt en standard race report om hvordan det gikk under Tønsberg Bytri i helgen som var. Om hvordan triathlon ble til duathlon pga. dårlig vannkvalitet og hvor fornøyd jeg var med egen innsats. Den kunne også handlet om at jeg nok en gang måtte konkurrere i regnvær.. Men alt det var ikke så viktig i helgen. Det som derimot var blodig alvor, var den store kakeduellen!

DEN STORE KAKEDUELLEN 2016

Spillereglene: Slå konkurrenten din!
Deltagere: Rebecca og Sissel
Premie: Taperen må innrømme at den andre er overlegen og bake kake til vinneren 🙂

Let the games begin!

Mye av æren for at jeg har satt pers i alle konkurranser jeg har deltatt i hittill i år går nemlig til de to andre medlemmene i «Trioen». For siden vi fant hverandre (ja, det er nesten litt sån «tricamp-reisesjekken» over det 😉 på treningsleir i januar har jeg hengt sammen med Therese og Rebecca i tykt og tynt. Jeg har tilbragt nesten samtlige av de snart 300 treningstimene hittill i år sammen med de. Gode treningsvenner er virkelig gull verdt. Sammen pusher vi hverandre til å yte det lille ekstra på de harde øktene, og vi kan skravle i timesvis på lange sykkelturer. Hver eneste treningsøkt har dermed blitt noe jeg ser frem i mot med glede, i stedet for som ork. Og da kommer også resultatene!

300 treningstimer og 1000 selfies sammen med denne gjengen har fått fart på formen!

At vi også har et ganske velutviklet konkurranseinnstinkt hjelper jo også på. For ingen vil være dårligere enn de andre, og selv om jeg konkurrerer først og fremst for å forbedre mine egne tider skal jeg innrømme at jeg også ønsker å slå de. Ikke på den kjipe måten, for jeg unner de virkelig å gjøre det bra. Bare jeg er litt raskere 😉

Rebecca er i veldig god form. Og selv om hun er triathlon-rookien i «Trioen» har hun gjort det veldig bra i alle konkurransene hun har deltatt i hittill i år. Jo kortere distansen har vært, jo jevnere er vi. Men, hun har enda ikke slått meg 😉 Så når hun sa: «På Bytri skal jeg slå deg!» var kakeduellen er faktum. Jeg skulle ikke gi slipp på denne seieren uten en kamp!

God stemning på vei til start

En hver kakeduell med respekt for seg selv har selvfølgelig flere faser. Fase 1 består av å psyke hverandre ut før konkurransen. Fase 2 er selve konkurransen. Fase 3 er å gni inn seieren etterpå og cashe inn premien!

Fase 1:
Hele uken i forkant av Bytri ble det sendt kommentarer frem og tilbake om hvor god form man var i, og alle svake punkt man kunne finne ved konkurrenten ble nevnt. Selvfølgelig servert med glimt i øyet alså! Selv var jeg ganske sikker på at seieren kom til å gå Rebeccas vei, for siste intervalløkt før konkurransen var hun knallsterk! Men jeg hentet meg inn, og hadde en veldig god vekkeøkt kvelden før (noe hun ikke hadde 😉

Fase 2:
For å sette ting litt ekstra på spissen hadde vi byttet fra pulje 2 til pulje 1. Så der stod vi, i regnet, sammen med 100 grisespreke mannfolk. Utrolig hva den kakeduell gjør med fornuften, hehe! Vi ønsket hverandre lykke til og startskuddet gikk. 350 meter løp bort til skiftesonen side ved side. Pulsen min gikk rett i taket og jeg glemte nesten å ta på meg hjelmen ut av T1. Rebecca var foran meg ut på syklingen med noen få meters forsprang. Jeg la meg bak og visste at det eneste jeg er bedre enn henne på, er syklingen. Skulle jeg klare å vinne måtte jeg sykle raskere! Helst så raskt at jeg hadde et godt forsprang ut på løpingen. For er det en jeg kjenner som er i stand til å gå i kjelleren, er det henne. Jeg syklet forbi halvveis ut på 1.runden, festet blikket fremover og tråkket det jeg hadde. Lårene skrek etter mer oksygen, men det var det slutt på gitt! Her gikk det på pur vilje! Ved vending lå hun fortsatt rett bak og jeg var livredd jeg hadde åpnet for hardt. Ved neste vending var forspranget blitt litt større, men ikke mer enn at jeg fortsatt var usikker på om det skulle holde helt inn. Løpeløypa i Tønsberg er av det brutale slaget. 3 bakker som skal forseres 3 ganger… Hver gang jeg var på toppen av en bakke tittet jeg meg bakover for å se om hun nærmet seg. Det er de vondeste 5 km jeg har løpt på lenge! På oppløpet skjønte jeg at det holdt til seier. Jeg bet tenna sammen og skar grimaser Tønsberg ikke har sett makan til siden Vikingtiden på oppløpet. Yes! Jadda! De gamle er fortsatt raskest, eller var det eldst?!

De gamle er fortsatt raskest 😉 Foto: Jøren Melau

Fase 3:
Jeg rakk ikke mer enn å hive etter pusten et par ganger i målområdet før Rebecca også kom spurtende opp kaia, og gikk i mål 1 minutt og 9 sekunder etter. Makan til jevn duell!! Kunne ikke akkurat gni inn seieren, til det var det alt for jevnt. Bare se på splittidene under. MEN, jeg cashet inn kaken samme kveld, og det smakte himmelsk!

Løp + T1:
Sissel 02:00
Rebecca 01:59
Sykkel:
Sissel 33:21
Rebecca 34:47
T2:
Sissel 01:01
Rebecca 01:01
Løp:
Sissel 22:51
Rebecca 22:35

NM Normaldistanse – Triquart 2016

Foto: Sondre Steen Holvik/Triquart

Noen ganger må man bare kaste seg ut i ting med hodet først. Å melde meg på NM Normaldistanse kan man vel trygt si var en slik ting. For jeg har fortsatt såpass med selvinnsikt inntakt at jeg vet jeg ikke er i nærheten av å kunne matche de beste kvinnene. Men på en annen side, har jeg muligheten til å delta i NM, så skal jeg ihvertfall gripe sjansen! Eneste forskjellen fra å delta i mosjonsklassen var jo bare fargen på badehetten min, tidspunktet vi startet på og det faktum at jeg faktisk får en plassering i NM i triathlon. Og det er jo ganske kult 😉

Årets NM gikk av stabelen under Triquart i Kristiansand 31.juli. Og hva er vel bedre enn et triathlon på sørlandet midt på sommeren! Veldig bra arrangement, kul løype, blide triathleter, sol og masse god stemning langs løypa. I NM-klassen var vi totalt 17 jenter. Målet var enkelt – ikke bli sist! Jeg var veldig spent på formen i dagene før konkurransen. Trollveggen Tri hadde nok tatt litt mer krefter enn jeg ville innse og jeg følte meg ikke i toppslag. Kroppen var tung. Men litt mer hvile gjør som regel susen, så hadde en rolig treningsuke i forkant, og håpet at det skulle gjøre susen.

Klar, ferdig GÅ! Foto: Kai-Otto Melau/Triquart

Svømming – 1500 meter
Å ligge i vannet før start med de beste utøverne i landet og se et helikopter sveve rett over, gjør deg virkelig ekstra skjerpet. Her var det bare å gi gass! 😉 Starten gikk, og jeg kom greit i gang. Siden vi skulle svømme fra A til B, noe vi sjelden gjør i konkurranser, ble det bra strekk i feltet og jeg slapp å bli meid ned av gutta. Ble ikke hengende langt bak feltet heller, noe jeg hadde fryktet på forhånd. Svømmingen gikk bra og jeg var oppe av vannet på 29:18, en tid jeg er veldig fornøyd med.

Sykling – 40km
Sykkeltraseen var en skikkelig tempoløype, med to (nesten) flate runder og lange rette strekker. Den første runden var bena tunge som bly. Så kom regnet… Det har regnet på alle konkurranser jeg har deltatt på i år. Må jo bare le litt av det. Jeg begynner å bli god på regnvær 😉 Runde nr. 2 gikk lettere enn første, bena begynte å samarbeide og jeg kunne endelig trøkke på litt uten å gulpe melkesyre. Syklet på 1:10, som vil si en snittfart på 33,8km/t. Det er godkjent, men jeg må bli sterkere skal jeg henge med her fremover. Det sykles fort!

Løping – 10km
Inn i skiftesonen, på med løpesko, av med hjelm. I det jeg skulle løpe ut av skiftesonen kjente jeg at noe ikke stemte. Jeg klarte ikke å rette meg ut og det verket i korsryggen. Det gjorde vondt, jæ… vondt. De første kilometrene ble derfor ikke de beste stilmessig. Føltes som om jeg løp som en and! Jeg vurderte å bryte sikkert 50 ganger på den første runden, men heldigvis satt det en liten faen på høyre skulder som sa: «Det blir sikkert bedre snart, ikke gi opp. Det er bedre å ha fullført på en dårlig tid enn å gi seg.» Jeg valgte å høre på den lille stemmen, og hompet videre. Det funket, for halvveis i løpet ga smertene seg. Ironisk nok sluttet det å regne samtidig, og solen tittet frem igjen. Og med solen på plass igjen var det bare å hente ut de siste kreftene i en mikroskopisk spurt og strekke armene i været! 🙂 Klokket inn på 50:37 på de 10km.

Totalt tid: 2:34:05

Blid gjeng fra Oslofjord Triatlon

Alt i alt er jeg superhappy med det resultatet – i fjor var bestetiden min på olympisk distanse 2:52:43. Og jeg er har forbedret meg i alle 3 disipliner: 6 min på svømming, 6 min på sykkel og 6 min på løp. Så selv om både sykkel og løp ikke føltes så bra underveis, så sier sluttiden meg at det er faktisk sant som de sier: «It never gets easier, you just go faster!» Sånt motiverer faktisk! I NM-klassen ble jeg nr. 11 av 17 jenter, så målet om å ikke bli sist ble innfridd. Og siden Triathlonforbundet deler ut gull, sølv og bronsje i alle aldersklasser under NM fikk jeg også med meg en sølvmedalje hjem. Vi var nemlig kun 2 stk. i klassen min, hehe 😉

Neste år håper jeg flere jenter stiller til start i NM. For selv om det var fryktelig gøy å ta med seg en sølvmedalje hjem vil jeg heller ha flere flotte, spreke jenter å konkurrere mot! Hopp med hodet først hvis dere er i tvil 😉

Nr. 2 av 2 i K30 😉 Neste år vil jeg ha flere konkurrenter!

 

Race Report: Ironman 70.3 Haugesund 2016

På søndag deltok jeg i min 4. Ironman 70.3 konkurranse. Det er akkurat 3 år siden jeg hadde min triathlondebut og det er 3.gang jeg var med på konkurransen i Haugesund. Jeg gledet meg veldig på forhånd, for konkurransen i Haugesund er virkelig helt fantastisk – fin løype, fantastisk publikum og et flott arrangement. I år skulle jeg i tillegg reise dit med mine to beste treningsvenner, som skulle delta i Ironman 70.3 for første gang og vi var hele 16 stk fra Team Merida Triathlon som stilte til start. Formen min har har vært på stigende kurs i hele vår, så alt lå med andre ord til rette for en knalldag!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Vi kom til Haugesund på fredag, og som vanlig fløy tiden og dagene i forkant unna i stor fart. Registrering, pakking av poser, innsjekk av sykkel, litt trening og i mellom der måtte vi jo rekke å spise litt. Traff mange kjente og det er alltid hyggelig å skravle litt! Moro at det også var heeelt innafor å gå bort til noen å si: «Hei! Har aldri hilst på deg før, men jeg følger deg på instagram. Lykke til!» Man må jo bare like triathlonfolk 🙂

Svømmingen
Etter en solid frokost på hotellet søndag morgen dro vi til Skiftesonen kl. 07.00. Det var regn i luften og 12 grader.  Vanntemperaturen var kun 15,5 grader. Svømmingen ble derfor kortet ned til 1500 meter. Ble litt ekstra spent når jeg hørte dette – har aldri svømt i så kaldt vann før. Nervene roet seg litt mens jeg varmet opp, og jeg kjente jeg var klar. Det var rolling start i år, og etter å ha fulgt den jevne strømmen ned mot vannet var det plutselig min tur. SHOWTIME! Ga Rebecca, som startet samtidig som meg, en high five – så var vi i gang! Kom raskt inn i en jevn rytme, og vannet var ikke så kaldt som jeg hadde fryktet. Dette gikk jo supert! Mister totalt begrep om tid når jeg ligger der i vannet, men merket jo at jeg hadde godt med krefter og at jeg passerte flere. Svømte på 34:36 og klokken min sa 1650 meter. En godkjent svømmetid til meg å være 🙂

På vei opp av vannet og veldig fokusert 😉

T1
Det var spådd regn også på syklingen og med regnværet på Mallorca friskt i minnet hadde jeg pakket ned både vindvest, løse armer, sokker og lange hansker i posen. Tok litt tid å få det på for fingrene var ganske kalde etter svømmingen, men ville heller bruke noen minutter ekstra her enn å fryse på syklingen.

Sykkel
Ut fra T1 kjentes kroppen bra ut og bena var gode. Jeg hadde god driv og passerte flere de første milene. Regnet bøttet ned, men jeg prøvde å fokusere på å holde farten oppe og spise etter planen. Spiste 3 stk. Sponser High Energy Bar og en del Power Gums mot slutten. Hadde Sponser Long Energy på drikkeflaskene. Drikke ble det litt dårlig med, for ble ikke akkurat tørst i det sinnsykt våte og kalde været. Det ble derfor litt tungt halvveis. Jeg var kald og kjente ikke tærne mine. Heldigvis tittet solen frem i det jeg passerte sentrum, og det ga meg varmen og motivasjon til å få opp dampen igjen. Kunne til og med kaste de løse armene, noe som var deilig. Syklet inn i T2 på tiden 2:47, en tid jeg er veldig fornøyd med forholdene tatt i betraktning.

T2
Det var veldig få sykler som hang på jentenes stativer i T2 når jeg kom inn, så jeg smilte for meg selv når jeg hang opp sykkelen. Tok meg tid til løpe innom toalettet, så jeg skulle slippe å gjøre det på løpingen. Var vanskelig å få på løpeskoene for tærne var helt følelsesløse. Tok med meg 3 Sponsor Liquid Energy BCAA-gels og noen PowerGums på lomma og tok fatt på løpingen.

Løpingen
Det siste halve året har jeg jobbet mye med å få fart på løpingen, og det begynner endelig å gi resulatater. Ut fra T2 var bena tunge og stive, men jeg vet at det løsner etter ca. 1,5km. Tærne kjente jeg fortsatt ikke. De våknet først til liv igjen etter 3 km. Jeg kom greit inn i «marsjfart» og lå på mellom 5:00 og 5:20/km. Fokuserte på å innta gel og vann/redbull vært 20.min og holde frekvensen på bena oppe. Jeg hadde full kontroll og det er en fantastisk følelse jeg har jobbet lenge for å få! Smilte og heiet på andre kjente langs løypa. Etter ca. 11 km tittet jeg på totaltiden min, som da var 4:35, og jeg måtte le høyt for meg selv. Målet om å klare det på 5:45 ble raskt oppjustert til 5:30. Det skulle gå! Jeg økte farten litt. Begynte å bli sliten, men det fikk bare være. De siste bakkene var blytunge, men inn på kaia for siste gang var det krefter igjen til både en spurt og verdens bredeste glis 🙂 Jeg løp de 21,1 km på 1:47, som kun er ett minutt saktere enn persen min på halvmarathon (uten å ha svømt og syklet først).

5:20:02
Jeg fattet nesten ikke at det var sant når jeg så sluttiden – 5:20 og en 7.plass i klassen min!! I fjor brukte jeg 6:17. Jeg hadde vunnet over meg selv og mine egne forventninger. Den mestringsfølelsen er hvorfor jeg driver med triathlon! Husker så godt at jeg for 3 år siden var helt sjokkert over at noen kunne gjøre en halv Ironman på under 5:30. På søndag var jeg en av disse. Det er en ubeskrivelig god følelse! At mine to partners-in-tri-crime kom i mål rett etterpå med svært gode tider gjorde dagen komplett! Jeg er så stolt av de og hvor langt vi har kommet alle tre. Sammen er vi virkelig sterkere!

Ironman 70.3 World Championship
Når jeg så resultatlisten i min klasse ante jeg et liiiiite håp om en kvalifiseringsplass til VM. Ble derfor sittende etter premieutdelingen når VM-plassene skulle deles ut. Det er slik i Ironman-sirkuset at du må være der når plassene tildeles, og takke ja på stedet, ellers går plassen til nestemann på lista. Flere av de foran meg på listen var allerede kvalifisert. Det er 130 000 som deltar på en Ironman 70.3 på verdensbasis i løpet av ett år, og det er 3000 plasser til VM. Med andre ord et trangt nåløye. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle holde med min 7.plass, og når jeg skjønte at plassen var min datt haka ned på gulvet. Dette har vært en stor drøm for meg i flere år, og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg 4.september skal stå på startstreken i Australia sammen med de 3000 beste triathletene i verden på Ironman 70.3. For et eventyr!!

Tusen takk til Team Merida Triathlon for sykkel og utstyr som aldri svikter og til Sponser Sport Food for ernæring som magen min liker! En ekstra stor takk til Knut Anders Fostervold, som har trua på meg og hjelper meg med et treningsopplegg som har gitt fantastiske forbedringer og resultater det siste året! Og til slutt, de råeste jentene jeg vet om, Rebecca og Therese – Dere gjør hver eneste treningsøkt til en fest!

 

Race Report – Ironman 70.3 Mallorca 2016

Sol, sommer og palmesus er det de fleste tenker på når man sier Alcudia og Mallorca. Det gjorde jeg også da jeg meldte meg på denne konkurransen en gang i fjor høst. De som var med på konkurransen i fjor fortalte om 35 varmegrader og heteslag. Perfekt start på sesongen tenkte jeg. Men i år ville værgudene det annerledes. For mens sommeren kom til Norge denne helgen, kom regnet til Mallorca. Noe så inni granskauen også! Ironman 70.3 Mallorca 2016 går inn i historiebøkene som tidenes bløteste opplevelse, men hva gjør vel det når alt annet klaffer?! 😉

2 dager før konkurransen, solen skinner og alle er happy 🙂

Hvis du ønsker å bli en morgenfugl – start med triathlon.
Dagen startet som alltid i dette gamet – sinnsykt tidlig. Det er jo sån med triathlonkonkurranser, starten går før andre folk i det hele tatt har tenkt på å stå opp. Så hvis du ønsker å bli en morgenfugl – start med triathlon 😉 Klokken 05.30 satt jeg i spisesalen på hotellet og inntok en solid frokost. Spaserte så de 15 minuttene fra hotellet til skiftesonen.

Med over 3500 startende, og en av de største (og lengste) skiftesonene i Ironman-sirkuset var det godt jeg hadde laget meg huskeregler for hvor sykkelen hang, ellers hadde jeg vel lett etter den fremdeles. Klokken var blitt 06.30 og det regnet allerede i bøtter og spann, så når jeg hadde fått plassert drikkeflasker og mat på sykkelen gikk jeg ned mot stranden og fant meg et telt å henge i. Ventet i det lengste med å skifte og tok meg tid til å spise litt til, tøye og se på alle de spente fjesene rundt meg før jeg hoppet i våtdrakta. Varmet opp litt i vannet, som da var varmere enn lufta. Kjente at jeg var spent, men klar!

Fra check-in i skiftesonen fredag.

Svømmingen – 1900 meter
Vi skulle starte kl. 08.10 og det var Rolling Start på svømmingen. Det betyr at man selv velger hvilken pulje man vil starte i, utifra hvor lang tid man beregner å bruke. Dette for å forhindre kaos i starten. Jeg stilte meg i puljen 40-44min som jeg hadde planlagt. Men det ble fort kaldt å stå der i regnet på stranden å vente. Så i siste sekund byttet jeg pulje til 35-39min. Har aldri svømt 1900 meter raskere enn 47min men tenkte «Fader heller, da får de bare svømme over meg – jeg vil starte NÅ!» Kl. 08.45 var jeg i vannet og konkurransen var endelig i gang!

Det ble ikke noe kaos, og det var ingen som svømte over meg. For en deilig følelse! Ja takk til slike starter også i norske konkurranser! Fant raskt en god rytme og kjente at dette gikk jo veldig greit. Rett før vending var det plutselig noe som forstyrret rytmen. Det svei på høyre hånd, så på venstre. Så på venstre ankel. Bennmaneter… Fa..! Men lite jeg kunne gjøre med det der og da, så fortsatte å svømme. Bølgene var også en del større ute ved vending, men ikke værre enn at jeg hadde sikt til neste bøye. Hadde null oversikt over hvor lang tid som hadde gått, men kjente meg sterk. Plutselig var jeg inne på grunna igjen, johoo! Dette var en bra start på dagen! Jeg gliste fra øre til øre mens jeg løp mot T1.
Svømmetid: 39:43 (8min raskere enn IM70.3 Haugesund 2015)

Ca. 2 min før jeg gikk i vannet. Fokusert og klar!

T1
Sluttiden i et triathlon er jo inkludert tiden man bruker i skiftesonen. Så det er jo greit å ikke surre bort mer tid enn nødvendig her. Strengt tatt skal man jo bare ta av seg våtdrakta og sette på seg hjelm og sykkelsko. Jeg følte ikke at jeg surret så veldig heller, men brukte søren meg over 10 minutter. Regnet fortsatte å bøtte ned så jeg valgte å sette på meg en jakke i tillegg til hjelm og sykkelsko. Også MÅTTE jeg bare tisse før jeg kunne hoppe på sykkelen. Men 10 minutter?! Skjerpings Sissel 😉

Syklingen – 90km
Her hadde jeg på forhånd håpet på en tid under 3 timer. Det gikk ikke. Regn og tidvis mye vind gjorde de 90km og 915 høydemeterne til en tøff tur. Jeg har faktisk aldri vært så klissklassgjennomvåt på en sykkeltur i hele mitt liv! Men bortsett fra det hadde jeg en god sykkelopplevelse. Hadde gode ben og koste meg på sykkelsete oppover bakkene mot Lluc. Syklet forbi mange, og det var godt for selvtillitten til ei som ikke har oppoverbakker som spesialitet akkurat! Vel oppe på toppen stuper det rett utfor igjen. Tok det pent nedover serpentinsvingene for å ikke havne i grøfta på den glatte asfalten. Det gikk fint, men så  5-6 andre som ikke var like heldige… auch! Vel nede fra fjellet fortsatte jeg å plukke syklist etter syklist bortover flatene. Det var veldig gøy, og det kjentes ut som jeg hadde uendelig med energi! Ikke så rart kanskje, for fikk i meg 4 energibarer, noen PowerGums og 750ml energidrikk mens jeg satt på sykkelen. Men uansett hvor mye energi jeg følte jeg hadde, skjønte jeg at 3 timers planen kom til å sprekke når jeg hadde igjen ca. 20km. Jeg klarte rett og slett ikke holde høy nok fart i motvinden. Men den som gir seg er den dritt, så jeg fortsatte å tråkke det jeg kunne helt inn til skiftesonen.
Sykkeltid: 3:09:12

T2
Gikk litt fortere denne gangen. 5minutter og 49 sekunder brukte jeg fra sykkel til løp. Og det var inkludert en ny tissestopp. Lurer nå enda mer på hvordan jeg kunne bruke over 10 minutter i T1?!…

Løpingen – 21,1km
Jeg var spent på hvordan bena kom til å bli på løpingen. Jeg hadde jo ikke akkurat sluppet opp noe på slutten av syklingen – tvert i mot. Tok en medbrakt gel hvert 20.minutt gjennom hele løpedelen, og kun vann på drikkestasjonene. Det  gjorde sitt til at følelsen av å ha uendelig med energi bare fortsatte. Weee!!

Bena var lette og fine, men jeg synes allikevel den første runden var utrolig lang. Tenkte at det var uendelig langt igjen til mål. Heldigvis snur slike tanker like fort som de kommer. For på andre runde begynte jeg å innse at målet mitt om å komme inn under 6 timer fortsatt var innenfor rekkevidde. Jeg smilte fra øre til øre og synes plutselig at livet var helt herlig! Er det dette de kaller Runners High?! Jeg storkoste meg ihvertfall.

Jeg hadde heller ikke tenkt til å la sjansen om under 6 timer gå fra meg om jeg så skulle snuble over målstreken. Jeg bet tenna sammen og skrudde opp tempo. Det var 7 km igjen til mål. De siste 2 km føltes utrolig lange og bena var blytunge. Kastet hyppige blikk på klokka som stadig tikket nærmere 6 timer… Men så! Der! Der dukket endelig målbuen opp og jeg kunne løpe inn på den røde løperen. Bena ble med ett lette som noen fjær igjen. Jeg ga speakern en high-five, fjollet litt til kameramannen og gikk over målstreken med hendene over hodet! Jeg klarte det!! 🙂
Løpetid: 1:52:27.

Totaltid: 5:57:50!!!

Er utrolig fornøyd med resultatet, og dagen som helhet. Ja, været var noe dritt men det var likt for alle og ingenting jeg kunne gjøre noe med uten å gjøre det beste ut av det. For meg klaffet det på alle områder fra start til slutt. Bortsett fra i T1 kanskje, hehe! Slike dager hvor man føler man har uendelig med energi er helt fantastiske, og jeg skal ta med meg den go´følelsen videre gjennom sesongen. Jeg dro ned for å teste om formen er i rute til Ironman København, for å sette ny personlig rekord på 70.3 distansen og kanskje komme meg under 6 timer. Det klarte jeg, og det er utrolig gøy. Så nå blir det spennende å se om jeg klarer å heve formen enda noen hakk frem mot Ironman 70.3 Haugesund i juli, og mot sesongens store utfordring – full Ironman i København i August! Jeg har trua 😉

Finisher t-skjorta ble glatt byttet ut med regnjakke. Men medalje rundt halsen må man ha!

Tricamp med Kristin Lie

I helgen arrangerte Oslofjord Triathlon en Tricamp her i Oslo. Som trener hadde de hentet inn Kristin Lie, fjorårets vinner av Norseman og en av Norges beste triatleter. Dette måtte jeg jo bare få med meg! Også kan jeg ikke tenke meg en bedre måte å tilbringe helgen på enn å svette litt med gode treningsvenner og fylle på med kunnskap og motivasjon!

Svett og fornøyd gjeng etter intervaller

Vi startet fredag kveld med en svømmeøkt fra kl. 20.00 til 21.30. De fleste tenker nok på taco og gullrekka på den tiden av døgnet, men for den ivrige og glade gjengen som trippet på bassengkanten var det Tricamp som var greia denne kvelden! Taco kan jo spises alle andre dager i uka 😉 Fokuset for økta denne kvelden var å jobbe med pusten, og vi kjørte ulike drills og øvelser for å bli tryggere på dette. Det er viktig å klare å slappe av og ikke stresse når man svømmer, spesielt i åpent vann, og da er det viktig å ha kontroll på pusten.

Lørdag morgen startet vi med en styrke- og stabilitetsøkt hvor vi jobbet med ulike styrkeøvelser med egen kroppsvekt for ben, core og skuldre. God styrke og mobilitet i hele kroppen er viktig for å opprettholde god teknikk og styrke til å orke lange konkurranser med svøm, sykkel og løp og ikke minst for å unngå skader!!

Trøtt, men blid! 🙂

Så gikk veien videre til 1,5 time med spinning. Vi kjørte en blanding av styrketråkk og perioder med høyere frekvens. Kristin stilte med masse go´energi og en spilleliste med det beste fra svensktoppen og MGP – Halve salen ELSKET det, og den andre halve kunne jo ikke gjøre annet å smile de også, selv om det kanskje ikke var heeelt deres musikksmak, hehe. Synd for de – jeg digget det!!

Etter spinning, en rask dusj, litt mat i magen og en utstyrsprat dro vi til Sognsvann for dagens siste økt – løpsteknikk. Her jobbet vi med løpsfrekvens og løpedrills. Hvis man øker frekvensen sin til 180-185 steg pr. minutt vil man automatisk få mer spenst i steget, som igjen gjør det lettere å løpe. Det er også mindre belastende for kroppen. Å jobbe med de små tingene gjør ofte store utslag, og jo lengre du skal løpe jo mer har dette å si. Dette var virkelig midt i blinken for meg. Jeg har en tendens til å løpe med et ganske tungt og tregt steg, noe som ikke akkurat jobber MED meg… Her må det jobbes med frekvens! Etter trening avrundet en liten gjeng kvelden med en hyggelig middag på Østbanehallen. Burger, pommes frites og brownie gikk ned på høykant, og det var hyggelig å bli bedre kjent med nye, blide klubbmedlemmer!

Middagen ble ikke av den sene typen, for søndag var det på´n igjen kl. 08.00 med en ny svømmeøkt. Denne gangen jobbet vi med å holde riktig posisjon i vannet, sette gode armtak og til slutt ga Kristin feedback til hver enkelt på ting vi kan jobbe med å forbedre. Super økt!!

Så dro vi til Domus for litt mat i magen igjen (viktig å fylle på mellom øktene), tøye og bøye litt og snakke oss gjennom en triatlonkonkurranse fra a-å. Kristin delte sine erfaringer og tips med oss, og fortalte litt om hvordan hun forbereder seg til lange konkurranser.  Så pakket vi baggen og satt snuta mot Sognsvann igjen for helgens siste økt, en ny løpeøkt. Vi startet også denne økten med en del av de samme løpedrillsene som dagen før for å få kroppen i gang. Så løp vi bakkeintervaller! Slak motbakke med 15-30-45sek drag. En kanonøkt for min del, og kjempeartig at alle heiet på hverandre og pushet på for å ta ut det lille ekstra. Sammen blir man bedre!! 🙂 En perfekt avslutning på en veldig bra helg!

Vil rette en stor takk til Kristin for et veldig bra opplegg, for masse godt humør og gode tips og råd! Og takk til klubben som arrangerte og stilte med påfyll etter øktene! Slike samlinger er gull verdt – det er sosialt og gøy, samtidig som er det god trening!

Triathlonsesongen er rett rundt hjørnet

I går satt jeg meg ned med årets konkurranseplaner og kalenderen foran meg. Har fylt opp 2016-sesongen med en god blanding av sykkelritt, triathlon og annet småsnæks. Må jo ha noe å gjøre i sommer også, og noen mål å jobbe mot 😉 Gleder meg til alt sammen, kort som langt! Full konkurranseplanen finner du her.

I mitt hode er det fortsatt er full vinter og leeenge til sesongen starter, men den er jo faktisk rett rundt hjørnet! Det er kun 4 uker igjen til årets første konkurranse, som blir halvmarathon i Holmestrand 9.april. Og det er kun 8 uker igjen til første triathlonkonkurranse!! Kickstarter likesågodt tri-sesongen med en 70.3 på Mallorca 7.mai. Det blir en tøff start, men jeg gleder meg til å få en skikkelig gjennomkjøring der nede for å se hvordan det ligger an med formen! At jeg har sol og varme å se frem i mot hjelper også godt på motivasjonen 🙂

Svømme- og sykkelløypa på Mallorca ser bra ut!

Så nå er det bare å fortsette den gode trenden på trening fremover. Har endelig løsnet på treningsfronten etter en lei periode med influensa, bihulebetennelse og null overskudd. Men nå peker alle piler i riktig retning igjen. Ble ny pers på løpstest i helgen, og all styrketreningen begynner å gi resultater. Har blant annet hatt økning fra 1 til 6 chins fra nyttår og frem til nå. Sterkere armer, rygg og ikke minst skuldre gjør at jeg tåler mange flere meter i bassenget pr. uke enn tidligere. Jippi!!

Løpetur på Bygdø med gode ben. Det kan jeg like!

Cyclocrossen fikk lufte seg i vinterferien og Oslo badet i sol 🙂

Dagen i dag startet med denne økta og godt selskap på Tøyenbadet – livet smiler!

God start på dagen 🙂

Treningsleir på Playitas

2016 kunne ikke ha startet bedre! Jeg har akkurat kommet hjem fra en ukes treningsleir på Playitas med Oslofjord Triatlon, og hadde det ikke vært for at pliktene kaller her hjemme hadde jeg lett blitt der noen uker til! For når hver dag starter med denne utsikten er det lett å nyte livet 🙂

Vi var 20 stk fra klubben som dro, og makan til blid, positiv og hardjobbende gjeng skal du lete lenge etter! Vi startet hver morgen med en times økt i bassenget, før vi spiste opp halve frokostbuffeten. Så bar det ut på sykkel, løp eller mer svøm. Fikk også testet våtdrakta i havet, som holdt ca. 18 grader. Det er luksus i januar!!

Totalt logget jeg 31,5 timer med trening på en uke, og de fleste av disse timene var sammen med de beste treningsvenninnene ever! Tusen millioner takk Therese og Rebecca, you guys are awesome!! Lenge siden jeg har hatt det så gøy på trening! For selv om vi var seriøse mens vi trente, ble det tid til en del sprell i pausene 😉

TRENING PLAYITAS UKE 1 – 2016
Totalt ant. timer: 31,5
Km på sykkel: 392,5
Km med løpesko: 41,5
Meter svømt: 8950
Bevegelighetstrening og annet sprell: 3,5time

Selv om det aller meste av treningen foregikk helt rolig, ble det et par hardere økter også. Kjørte innlagte bakkedrag på en langtur på sykkel i fjellene, og en tøff løpeøkt med Rebecca som hare. Hun lå 1,5 meter foran hele veien og minte meg på at det kom til å bli enda værre i København, hehe.  Det funket 😉 Fikk også med oss Lighthouse Race (13km) før frokost på fredagen. Jeg kom inn som absolutt sistemann, men skal det være rolig trening, så skal det være rolig 😉 Ikke så lett når det plasseres startnummer på brystet…

Når det går rolig har man tid til en liten fotosession på toppen

Kaffe- og colastopp i Pajara

50 meters utendørsbasseng gjør svømming så mye mer artig!

Playitas er virkelig mekka for triathleter. Alt er lagt til rette for gode og varierte økter med både svømming, sykling og løping rett utenfor døren. Mens vi var der nede var også sølvvinneren fra London OL, Javier Gomez Noya, der og trente. Så også på svømmeøkten til det  italienske landslaget siste dagen. Sier bare en ting – WOW! Å trene ved siden av så flinke atleter er utrolig motiverende og inspirerende!

Tusen takk Oslofjord Triathlon, Therese, Rebecca og Playitas for en fantastisk tur  🙂

/Sissel

Året som gikk – årskavalkade 2015

2015 er historie, og det har vært et år fullt av flotte opplevelser, nye bekjentskaper og mye morro! Det var sikkert noen kjipe perioder i 2015 også, men alle de gode minnene overskygger det. Det har vært et bra år!

2015 er året jeg lærte viktigheten av å ta ett skritt av gangen. Nyte øyeblikkene. Finne balansen. Lytte til kroppen. Og det har gitt resultater. Ikke de store resultatene rent konkurransemessig, men jeg har trent jevnt og trutt hele året uten de store skadene eller treningsavbrekkene. Jeg er takknemlig for at jeg har en kropp som lar meg drive med det som gjør meg så glad – svømme, sykle og løpe.

Mine 9 mest likte bilder på Instagram i 2015 🙂

Nå venter ett nytt år, fullt av nye utfordringer og muligheter. Jeg gleder meg! Men før jeg kicker igang 2016 er det gøy å se tilbake på noen av de fine øyeblikkene i 2015.

Team Merida Triathlon
2015 ble året jeg ble kjent med en helt fantastisk gjeng! Team Merida Triathlon så dagens lys, og jeg var så heldig å få være en del av teamets ambassadører. Jeg har lært masse av de andre på laget, og det har vært en stor motivasjonsfaktor for meg å kunne være en del av en gjeng med likesinnede som deler den samme entusiasmen og gleden over sporten jeg har blitt så glad i! Tusen takk for et supert år og stor takk til Stians Sport, Merida, Even, Line, Jonatan og alle dere andre! Jeg gleder meg til 2016 🙂

Team Merida Triathlon 2015

Mallorca
I April reiste jeg og Espen til Mallorca. Jeg digger sykkelferier og Mallorca er et sykkelparadis. Vi hadde 10 flotte dager på øya. Jeg logget 633km på sykkelsete og det ble en bra start på sykkelsesongen!

Girls Rule!!
Som jente har jeg stort sett syklet alene, eller hengt etter gutta som et slips. I mai ble jeg derfor med på en Girls Only-tur i regi av VeloCity på Lysaker. Her møtte jeg solstrålen Emma Kristine og en hel gjeng med blide og herlige jenter som også liker å sykle. Jeg hadde det utrolig morro på tur selv om regnet plasket ned hele turen. I 2016 håper jeg enda flere jenter finner veien ut på to hjul! Jeg var også med på påhengsstafetten Mærradalen Opp sammen med tre treningsglade naboer. Det er gøy å trene sammen med andre jenter, og jeg håper det blir flere slike turer i 2016. En annen jente som har gitt meg masse motivasjon i 2015 er Therese. Hun er alltid blid og positiv og klar for treningsøkt, og har hjulpet meg over dørstokkmila flere ganger i året som har gått. Tusen takk Therese, jeg setter stor pris på skravleturene og svømmeøktene vi har hatt sammen! I 2016 skal hun delta på sin første Ironman 70.3, og jeg skal heie på henne til jeg mister stemmen!! You go girl!!

Nordmarka Rundt og NM Duathlon
I mai stod de første konkurransene for døren, og jeg syklet turrittet Nordmarka Rundt for første gang. Hvordan det gikk kan du lese mer om her. Siste helgen i mai var jeg med på NM Duathlon og kjente på melkesyra fra start til mål. Duathlon er tøft og Race Reporten herfra finner du her.

Foto: Ola Morken

Triathlon
I juni var jeg med på Hvaler Tri. Det var en tøff start på tri-sesongen og jeg hadde et ublidt møte med brennmaneter på svømmingen. Men jeg ble belønnet med ny pers og flott vær! Race Reporten finner du her.

I juli var det duket for årets store høydepunkt – Ironman 70.3 Haugesund. Også her ble det ny pers, og Haugesund leverte igjen et forrykende arrangement og topp stemning. Race Report finner du her

I august var jeg med på Oslo Triathlon og Bytri i Tønsberg. Jeg knakk endelig den berømte svømme-koden og koste meg fra start til mål på begge konkurransene. Det var en fin avslutning på tri-sesongen, og jeg var så høy på mestringsfølelse at jeg likesågodt meldte meg på Ironman København som er i august 2016. Endelig skal den store drømmen om en full Ironman bli virkelighet!

Klar til start i Haugesund

Verdens beste støtteapparat
Dette året hadde ikke blitt så bra hadde det ikke vært for Espen. Mannen som alltid stiller opp og støtter meg uansett hvordan det går eller hvilke mål jeg setter meg. Jeg er så utrolig heldig som har han i livet mitt! De beste øyeblikkene i 2015 har vært sammen med han, og turen vi hadde til Geiranger i august seiler opp som et av årets største høydepunkter! Vi syklet opp til Dalsnibba, padlet kajakk på Geirangerfjorden og besøkte fjellgården Skageflå. For et fantastisk land vi bor i, og jeg er heldig som får dele slike opplevelser med min beste venn. I september gikk han ned på kne og fridde, og jeg gleder meg til å dele resten av livet sammen med han! Støtte og hjelp fra de nærmeste er uvurdelig når man bruker mye så mye tid på trening. Så ta godt vare på de rundt deg. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har verdens beste støtteapparat!

2015 i tall og fakta
Totalt antall timer trening – 337 timer
Sykkel – 3338 km
Løp – 736 km
Svømming – 68008 meter

Tusen takk for et fantastisk 2015 – Velkommen 2016!

 

 

Ny sesong, nye muligheter!

Det har vært stille fra denne kanten en stund. Men nå er jeg tilbake med fulladede batterier og masse motivasjon – klar for å legge grunnlaget for en ny sesong!

Det tar tid å trene seg opp til en full Ironman, derfor starter jeg treningen nå i oktober. Hvor lang tid man trenger er nok svært individuelt, og kommer helt an på hva slags treningsgrunnlag man har fra før. Men jeg ønsker (og trenger) ihvertfall å bruke god tid. Da får kroppen og hodet tid til å venne seg til økt mengde trening og risikoen for skader og overbelastninger blir mindre. Så i løpet av vinteren må et skikkelig grunnlag på plass, slik at når jeg står på startstreken i København i august, føler jeg meg trygg og sikker på det som kommer. Så trygg og sikker som det er mulig å bli vel å merke, for det er vel få som har gjort en Ironman hvor alt ble som man hadde planlagt på forhånd…

Jeg tok meg fri fra svømming, sykling og løping i september, og har kun trent etter lystprinsippet. Det var deilig. Ingen plan og ingen struktur, kun det som har falt meg inn. Men helt fri har jeg ikke hatt. Har holdt kroppen i gang med korte løpeturer og en og annen sykkeltur. Men etter å ha gjort dette en måneds tid kjente jeg at det var godt å komme tilbake til struktur og en skikkelig plan igjen.

Jeg skal følge treningsopplegg fra Knut Anders Fostervold frem mot Ironman København. Da vet jeg at jeg er i trygge hender! Den mannen kan sakene sine. Han er utdannet topptrener fra NIH/Olympiatoppen, har 9 medaljer fra NM på sykkel og har deltatt i flere triathlon, blant annet Norseman. Jeg har fulgt treningsopplegg fra han tidligere også, og hatt god fremgang. Så jeg føler meg trygg på å la han styre skuta. For meg er det en god investering å ha en personlig trener som kan følge meg tett opp og gi meg et skreddersydd opplegg. For selv om jeg er utdannet personlig trener selv er det er ikke bare bare å skulle sjonglere tre disipliner samtidig uten å gå på en smell, hehe! Er lett å bli for ivrig, og da kommer det fort en skade eller fremgangen uteblir. Jeg kan varmt anbefale han hvis noen er på utkikk etter hjelp med trening eller trenger noen råd på veien.

Han driver også Bifrost Adventures, skreddersydde guidede sykkelturer i spektakulær natur på vestlandet. Jeg har ikke fått vært med på noen av turene hans enda, men det står langt opp på bucket listen! Sjekk ut Bifrost Adventures her.

Let the journey begin!

 

Min første Ironman

OMG! YOLO! HTFU!

Jeg har meldt meg på KMD Ironman Copenhagen!! Den 21.august 2016 skal jeg til København, men ikke for å spise røde pølser eller drikke øl i Nyhavn. Neida, jeg skal svømme 3,8 km før jeg skal hoppe på sykkelen og sykle 180 km for deretter å løpe 42,2 km.

Det er på tide å tråkke litt skikkelig utenfor komfortsonen igjen. Pushe min egne grenser videre. Dette er større, lengre og tøffere enn noe annet jeg har gjort tidligere, men jeg vet jeg kan klare det! «Vi klarer mer enn vi tror», som mental treneren Bertrand sier. Og han har helt rett.

Jeg har vært med på en del tri-konkurranser de siste to årene, men dette blir min første fulle Ironmandistanse. Å fullføre en Ironman har stått på bucket-listen min en stund, men det er først nå målet har blitt konkret. Det kjennes helt riktig, og jeg gleder meg! Jeg har aldri løpt et marathon eller svømt 3,8 km i åpent vann før. Men det skremmer meg ikke. Jeg har 362 dager å forberede meg på, så jeg må bruke de godt!

Og når det gjelder de røde pølsene og ølen i Nyhavn. Det blir nok tid til det også, men først etter jeg har fullført. Da tror jeg det smaker ekstra godt 😉