Trollveggen Triathlon 2016

Toppen av Trollstigen på vei mot Stabbeskaret. Fantastisk natur! Foto: Trollveggen Triathlon, @stinesnurr

Tenk å svømme i en iskald vestlandsfjord. Tenk å få sykle opp de 11 hårnålssvingene i Trollstigen. Tenk å få «løpe» i ura opp mot Stabbeskaret og gå i mål der majestetiske Trollveggen stuper over 1000 meter rett ned i Rauma. Trollveggen Triathlon byr på 1500 høydemeter rett til værs, omgitt av fantastisk natur på alle kanter. Tenk for en opplevelse!

Jeg har drømt om å delta på Trollveggen Triathlon og sykle opp Trollstigen siden jeg besøkte Romsdalen for første gang i 2013. For makan til fantastisk natur skal du lete lenge etter! Som alltid ble de 200 plassene revet bort ganske fort og jeg slo meg til ro med at konkurransen måtte bli stående på bucket listen en stund til. Men noen ganger har man litt flaks. En venninne fikk to startnummer av Sparebanken Møre – og vipps var jeg påmeldt! Tusen tusen takk Rebecca og Sparebanken Møre 🙂

Vi sjekket inn på Åndalsnes Camping fredag kveld, og slo opp teltet. Fikk hentet startnummer og spist litt. Fra teltet hadde vi utsikt opp mot fjellet vi skulle bestige dagen etter, og jeg hadde sommerfugler i magen når vi krøyp ned i soveposene. Motbakker er nemlig ikke min sterkeste side, men jeg gledet meg til å ta fatt på utfordringen.

Det regnet hunder og katter når vi sjekket inn i T1 lørdag formiddag. Vanntemperaturen var 14 grader. Visstnok ganske varmt i følge arrangøren… Her var det bare å bokstavelig talt hoppe ut av komfortsonen, og ta det hele med et smil! For 14 grader i Isfjorden er kaldt. Jæ…. kaldt!

Svømming – 1200 meter
Det var vannstart, og etter å ha ligget i vannet i ca. 8 min før start, var jeg glad når startskuddet gikk så jeg fikk opp varmen litt. Kom meg greit avgårde i feltet, og glemte etter en stund at det var kaldt. Vi skulle svømme to runder, og ut på andre runde begynte jeg for alvor å kjenne at hender og føtter var veldig kalde. Men det gikk jo greit. Var faktisk nr. 6 av damene (45 totalt) opp av vannet på tiden 26:23 – det er jeg veldig fornøyd med.

På vei mot T1 etter en forfriskende dukkert i Isfjorden.

Sykkel – 34 km, 750 høydemeter
Sykkeltraseen gikk først oppover E136 til Trollveggen Besøkssenter, før vi snudde og satt kursen mot Trollstigen. Denne første delen er forholdsvis flat, men bena mine var tunge som bly. Ble tatt igjen av mange, men prøvde å ikke la meg stresse av det. Det ventet jo en monsterbakke vi skulle opp, så greit å spare bena til det. Jeg fokuserte på å få i meg næring, og da ble bena gradvis bedre. Når jeg nærmet meg Trollstigen var det som å møte en vegg. Hvor går egentlig veien oppover der tenkte jeg?! Bakken er ca. 9km lang, og det går 750 høydemeter rett til værs. Det er elleve hårnålssvinger, hver med en radius på cirka 10 meter. Jeg fant en fin rytme (på letteste gir) og nynnet for meg selv med et stort glis om munnen mens jeg telte svinger. 10 igjen, 9igjen, 8igjen.. Bena samarbeidet endelig og følelsen var god. Passerte tyske bobiler og forfjamsede asiatiske turister som knipset bilder til kameraet gikk varmt. Dette var jo helt rått!! Når jeg kom opp til T2 trodde jeg fortsatt vi hadde et stykke igjen å sykle så jeg bråstoppet boktavelig talt i en funksjonær når jeg måtte hoppe av sykkelen. Sorry kompis, var litt i min egen verden der gitt 😉 Syklet de 34km på 1:37

Løp – 5,7km og nye 750 høydemeter
På med løpesko og den obligatoriske sekken med mat, mobil og ekstra klær. Ut fra T2 bar det rett ut på gjørmete sti og sleip stein oppover lia mot Stabbeskaret. Her blir det ikke mye løping tenkte jeg for meg selv. Den første kilometeren gikk det allikvel an å løpe litt, helt til den første skikkelige motbakken kicket inn. Oh lord som jeg kjente på melkesyra da!! Etter noen kilometer flatet det litt ut så jeg kunne jogge litt igjen før det gikk over i nye motbakker,stein-ur og rask gange mot toppen. Var sliten, men kunne allikvel ikke annet enn å smile fra øre til øre når jeg så meg rundt. Spisse topper på alle kanter og norsk natur på sitt aller aller beste! Fy flate så heldig jeg er som kan boltre meg i så fantastisk natur. Tittet bakover for å se om Rebecca nærmet seg, for ville så gjerne dele opplevelsen og «toppstøtet» med henne, men så henne ikke. Fikk heiarop fra de som allerede hadde kommet i mål og var på vei nedover igjen. Det hjalp på en sliten kropp, og plutselig så jeg mål der oppe i ura 🙂 De siste 500 meterne gikk jeg på autopilot og endelig kunne jeg strekke armene over hodet. Men vent litt. Neida, jeg var jo ikke i mål! Og bak meg kom det ei annen dame i høy fart!! Jeg mobiliserte det jeg hadde i en liten spurt, og klarte å karre meg over «målstreken» 1 sekund før henne. Det er alltid krefter igjen til en liten spurt 😉 «Løpe»-tiden ble 1:21, og jeg ble med det nr. 19 av de 45 damene som fullførte. Sluttiden ble 3:29.

Det er alltid krefter igjen til en liten spurt 😉 Foto: Trollveggen Triathlon/Norsk Fjellfestival

I mål ventet hjemmelagde boller og iskald Cola. Herregud så gode de bollene var!!! Og 6 små minutter etter kom Rebecca i mål. Jeg visste hun ikke kunne være langt bak, og det var hun ikke heller! Så kjære deg Rebecca: Tusen takk for at du fikset startnummer, og tusen takk for at synes det er like gøy som meg å utfordre komfortsonen og slite litt i motbakke 🙂 Neste år vedder jeg på at du slår meg! Det var en stor mestringsfølelse å komme i mål, og mer spektakulær målgang skal du lete lenge etter! For noen meter bak målstreken stuper Trollveggen loddrett utfor. Det fikk ihvertfall frem suget i magen hos meg der jeg nervøst prøvde å titte over kanten, hehe!

Hold på hatten! Vi klarte det – Trollveggen Triathlon 2016

Lysten på Norseman har ikke blitt noe mindre etter dette, så kommer nok til å legge inn ett lodd igjen til høsten. Det blir da 4.gang jeg søker, så får krysse fingre og kalde tær for at jeg får en plass denne gangen 😉 Og jeg kommer nok til å delta på Trollveggen Triathlon igjen også, for dette var sinnsykt artig og ganske vondt. Just the way I like it 😉

Foto: Trollveggen Triathlon/Norsk Fjellfestival

 

 

 

Midlertidig ute av drift

2016 startet så bra! Treningsleir på Playitas, god fremgang i bassenget og jeg følte at formen var på vei oppover. Var klar for en tøff O2-blokk med løpefokus, og alle piler pekte i riktig retning. Men så sa det brått stopp. Det passer jo aldri å bli syk, og jeg synes ihvertfall ikke det passet nå!

Hele forrige uke lå jeg i sengen med feber, influensa og tette bihuler. Etter en tur til legen fikk jeg antibiotika og beskjed om å ta det rolig en stund til. Så denne uken har det heller ikke blitt noe trening. Eller, jeg tok noen push-ups på mandag, men måtte jeg sette meg ned i 20 minutter etterpå for å hente meg inn igjen, hehe! Utrolig hvor fort god form forsvinner! Heldigvis vet jeg at den formen kommer tilbake, bare jeg lytter til kroppen og gir den en myk start igjen. Håper å kunne begynne å trene så smått igjen i helgen med noen helt rolige økter. 14 dager uten trening er ikke verdens undergang, selv om det føltes litt sån i forrige uke.

Så det er ingen spennende updates på treningsfronten fra denne kanten. Men hvis noen lurer på hva slags serier og filmer man burde se på Netflix er jeg rette dame for jobben 😉

 

Ny klubb!

Når jeg begynte å sykle for en del år siden, merket jeg fort at jeg savnet et treningsmiljø. I starten var det deilig å sykle mil etter mil innover i marka alene og bare la tankene fare, men etter en stund ble nettopp dette ganske kjedelig også. Savnet treningskamerater og noen som kunne pushe meg litt. Få litt feedback på formen liksom.

Jeg gjorde litt research på nett, og fant ut at Osloklubben SK Rye hadde ukentlige treninger med utgangspunkt fra Brekkekrysset i Maridalen. Dette var jo perfekt! Jeg meldte meg inn i klubben, og brukte et par uker på å manne meg opp til å møte opp på trening. Tenkt om de var i sykt mye bedre form enn meg? Tenk om jeg ikke klarer å holde følge?… Dette var ukjent terreng, og jeg var livredd. Men samtidig var det jo dette jeg ville. Første trening var en rolig langtur på ca. 5 mil i nordmarka. Folka var kjempehyggelige, og jeg fant meg en plass bak i feltet. Ble rimelig sliten halvveis, men kom meg gjennom 🙂  Har blitt mange runder i marka med Rye på tirsdagstreningene etter dette, og jeg har syklet mange ritt i Rye-drakta.

3.plass K25-29, Drammensrittet 2011

Det siste året har jeg imidlertid søkt litt andre veier. Jeg har jo helt forelsket meg i triathlon, og det imøtekommende og hyggelig tri-miljøet. Selv om Rye også har en triathlongjeng, har jeg aldri helt blitt en del av den. Så litt mer research, og smuglesing av diverse blogger senere, har jeg gjort noe som kjennes veldig riktig for meg akkurat nå. Jeg har byttet klubb og meldt meg inn i Oslofjord Triatlon! 🙂 Klubben er ikke på langt nær like stor, men det er ikke så viktig heller. Jeg vil ha en klubb for den hobbytriathleten jeg er, og et treningsmiljø som er på samme bølgelengde, selv om jeg vet at en del av medlemmene i Oslofjord er i hundre ganger bedre form enn meg! Men det er jo derfor det er så viktig med en god treningsgjeng også, nettopp for å pushe meg videre slik at jeg også blir bedre!

www.oslofjordtri.no

Oslofjord Triatlon er også primus motor bak det populære Bogstad Treningstri, som er et lavterskel treningstilbud som er åpent for alle, uansett klubb eller form. De har også flere fellestreninger både i sesong og gjennom vinteren, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med gjengen. Planen har jo vært å delta på Bogstad Treningstri lenge (starten går 50 meter fra leiligheten min), men som med den første treningsøkta med Rye – jeg er igjen livredd og utsetter det i det uendelige. Tenk om jeg ikke er god nok? Tenk om jeg fortsatt plasker uti vannet etter at alle andre har lagt i vei på sykkel?… Nei, huff. Nå må jeg gi meg! Jeg er god nok som faktisk prøver, og som faktisk tør å gå litt ut av komfortsonen min. Jeg forteller alle andre at de skal gå utenfor sin komfortsone av og til, men dere skal vite at jeg også synes det er like vanskelig! 😉

Gleder meg masse til å representere Oslofjord Triatlon i kommende konkurranser, også får jeg se å komme meg på en av treningene  snart også!

-Sissel

 

Sommerens konkurranser

Hei! Sommeren har virkelig gjort sitt inntog, ihvertfall her på Østlandet. Det har gjort godt for både kropp og sjel med fint og varmt vær, og treningsmotivasjonen har fått seg en real boost igjen. Har slitt litt med motivasjonen etter halvmarathonet i april. Ble mye løping før Holmestrand Marathon, og kroppen fikk litt nok. Har vært unormalt stiv i hofteleddsbøyerne og hatt litt vondt i knærne. Den siste tiden har jeg derfor lyttet til kroppen og trent mer styrke og litt mindre løping og sykling. Har kost meg med styrketreningen i det siste, og endelig kjenner jeg at kroppen samarbeider igjen.

Jeg deltok i mitt første triathlon i Haugesund i fjor. Det var en helt fantastisk dag, og ga virkelig mersmak! Jeg hadde derfor store planer om å delta i Haugesund i år også. Gledet meg stort til å slå min egen tid fra i fjor! Skuffelsen var derfor stor når jeg oppdaget at konkurransen var utsolgt før jeg rakk å melde meg på, og jeg mistet litt piffen. Dette har nok også vært litt av grunnen til at jeg har slitt med motivasjonen i det siste. Jeg drives av å ha konkrete mål og jobbe mot, og når jeg ikke hadde denne konkurransen å se frem i mot, har det vært vanskelig å komme seg på svømme og sykkeltrening.

Men heldigvis dukker det opp nye triathonkonkurranser overalt for tiden, så jeg har undersøkt i det siste om det er noen konkurranser som fortsatt har ledige plasser. Gleden var derfor stor når jeg så at Tønsberg Triathlon hadde ledige plasser. Dette er en sprintkonkurranse (750m svøm, 20km sykkel og 5km løp), og det blir artig å prøve denne distansen 16. august. At konkurransen ikke er før i august er også bra, så får jeg sommeren til få på plass svømme og sykkelformen igjen.

Var innom hjemmesiden til Tønsberg Tri – bytri.no i dag, og det er fortsatt ledig plasser om noen kjenner kallet etter å prøve noe nytt eller få med seg enda en konkurranse i år 🙂 Det er i dag 61 dager til start, så nå er det bare å kaste seg i vannet og finne formen!

Jeg har også meldt meg på Stockholm Triathlon. Det er en stor konkurranse som går av stabelen 23. – 24. august midt i Stockholm sentrum, med målgang foran slottet!! Konkurransen er en del av ITU World Triathlon Series (verdenscupen), så på lørdagen er det proffene som skal i ilden. Gleder meg veldig til å se de beste i verden in action! På søndag er det åpent for Age Groups, og det er her jeg skal prøve meg. Denne konkurransen er olympisk distanse (1500m svøm, 40km sykkel og 10km løp) og dette er også en ny distanse for meg. Gleder meg veldig, og håper at gjennomkjøringen jeg får i Tønsberg blir en fin oppvarming til denne konkurransen.

http://stockholm.triathlon.org/

Så med navnet mitt på to startlister i august kjenner jeg at jeg gleder meg skikkelig til mange fine timer på sykkelen, i bassenget og med løpesko på bena i sommer!! Håper været holder seg også, for det er jo mye hyggeligere å trene ute når været er bra 😉

– Sissel

Tidenes påskeferie i Jotunheimen

Tidenes påskeferie i Jotunheimen

Vi har hatt tidenes påskeferie i hjertet av Jotunheimen, nærmere bestemt på Leirvassbu. Den går inn i boken som en ferie jeg kommer til å huske lenge. Det var mitt første møte med Leirvassbu, men helt klart ikke det siste. Her var det vakre fjell på alle kanter og uendelig med turmuligheter for alle og enhver. Vi hadde med oss randoneeutstyr, og besøkte 3 topper på 3 dager. Å gå på tur i så fantastiske omgivelser gjør noe med deg. Skuldrene senkes og man får tid til å la tankene vandre og bare være i øyeblikket. For meg med høydekrekk, ga noen av toppene en mental utfordring også, men mestrings- og frihetsfølelsen av å nå toppene var desto større! Jeg lengter allerede tilbake.

Skiinfo.no har skrevet litt om turen vår, og lagt med et lite knippe av bildene vi tok 🙂 Sjekk ut saken ved å klikke på linken over!

Akkurat nå…

..Er livet helt ok!

Jeg tilbringer helgen i Hemsedal med gode venninner, og vi har hatt en fantastisk dag på fjellet med strålende sol og skikkelig påskestemning!

Ble en skikkelig kosetur på langrenn i finværet, og jeg logger 30km og solbrilleskille i treningsdagboken. 🙂 Nå venter god mat, rødvin og mer skravling! Hyggefaktoren er høy!

Vi klarer mer enn vi tror!

Tenkte det var på tide å blåse litt liv i denne bloggen igjen. Etter å ha sjonglert jobb og skole i en lengre periode, kjenner jeg at nå er tiden inne for å dele litt med verden igjen 🙂

Har jo skjedd litt siden sist også. Har utdannet meg til personlig trener, noe jeg har hatt lyst til lenge. Å kunne hjelpe andre med å finne treningsglede og mestre nye utfordringer er utrolig gøy. Vi mennesker klarer mye mer enn vi ofte forteller oss selv. Det er viktig å ha drømmer og mål, uansett hva de er. Og vi kan realisere de drømmene og nå de målene hvis vi begynner å tro mer på oss selv og det som bor i oss! Ved å leve et aktivt liv med et sunt og balansert kosthold får vi overskudd til å gjøre mer av det vi liker aller best, enten det er å fullføre Ironman eller å ha overskudd til å leke med ungene etter en lang arbeidsdag!

Selv har jeg jo blitt bitt av triathlonbasillen – det gir MEG overskudd og glede i hverdagen. Det er jo derfor jeg driver med det! For å få litt fart på formen har jeg meldt meg på Holmestrand Marathon 5.april. Det blir årets første konkurranse, og jeg kjenner at jeg gru-gleder meg. Gleder meg mest fordi jeg har fått med meg en venninne som også skal løpe, og gruer meg litt fordi jeg ikke akkurat har løpt så mye i vinter.. Skal løpe halvmaraton-distansen på 21,1km, det får jaggu holde så tidlig på sesongen 🙂

Har ikke løpt i Holmestrand før, så det blir spennende! Hvis noen andre kjenner løpesuget tror jeg det fortsatt er ledig plasser, og man kan løpe 5km, 10km, 21,1km eller 42km

Les mer her: www.holmestrandmarathon.com

– Sissel

Første høstdag

Var ikke mye som minnet om høst da jeg tok bena fatt på helgens langtur i dag. Det var sol fra skyfri himmel og varmt nok til å løpe i shorts og tskjorte. Det liker jeg!

Med birkebeinerrittet ute av systemet for i år, er fokuset dreiet mot løpet. Birkebeinerløpet er 15.september, og jeg har jo et HÅRETE mål om å komme under 2 timer på de 21,1km… Nå skal det nok et lite mirakel til for at jeg skal komme under 2 timer, men så nærme 2 timer som mulig hadde vært fint 😉 Vil klare merkekravet ihvertfall. (Løp på 2.28 i fjor) Er ny traseé i Birkebeinerløpet i år, så blir spennende å se hvordan det går. Har testløpt de første 4km, og det er en knalltøff start!

Dagens tur ble derfor rundt Maridalsvannet, en runde på ca. 22km. Ville teste hvordan kroppen taklet å holde det i gang over lengre tid. Og i dag gikk det så fint!! Det er skikkelig gøy å løpe når jeg føler at jeg flyter avgårde og jeg kan holde på i evigheter. Det kommer fort nok et parti hvor det ikke føles sån i det hele tatt, men de gangene jeg kommer i flytsonen er hvorfor jeg i det hele tatt gidder å løpe! Å jo bedre form jeg kommer i, jo oftere kommer flytsonen – er det ikke herlig?! 😉

Jeg bestemte meg på forhånd for å skifte til rask gang i de bratteste kneikene i dag slik at pulsen skulle bli for høy og melkesyra skulle ta knekken på meg. Målet var jo fullføre distansen, ikke løpe fortest mulig. Det ble derfor et jevnt og rolig tempo oppover langs Akerselva. Brutal start med oppover de første 5km.. De første 10km gikk fint på 1t 5min. Mellom 10 – 14km løp jeg langs bilveien, før det bar over på grus igjen etter litt påfyll av energi i form av en medbrakt energigel jeg hadde stappet inn i sportsbh´n. Classy? Oh well.. Energigelen satt fart på jenta, og de neste 4km gikk lett og fint i god driv! Bestemte meg for å titte på klokka etter 2 timer for å sjekke hvor langt jeg hadde løpt, og da viste klokka 18km. Fornøyd med det! Derfra og ned Akerselva igjen var det som rullgardina gikk litt ned. Jeg var sliten, stiv og ville bli ferdig snart. Bestemte meg for å holde det gående til 21km. Siste 3 km gikk saaakte! Ble en blanding av vagging og gange! 21km på 2t 25min. Etter 21km gikk jeg den siste km hjem for å løsne litt opp i stive lår i et håp om å ikke bli invalid til langt ut i neste uke – hehe! Gjennomføringen gikk som planlagt, kroppen klarer distansen og nå gjelder det bare å trene smart de neste to ukene, så skal nok dette gå bedre enn i fjor! 

Hadde ikke med meg kamera i dag, så et bilde fra Birken får duge – er blid som ei lerke på alle bildene som er tatt så det er tydelig at jeg liker det jeg driver med 🙂

Ha en strålende helg 🙂

Solen skinte på Lillehammer

Solen skinte fra blå himmel da jeg gikk i mål på 4t 15min i mitt 3. Birkebeinerritt i dag. Ny pers ble det også, riktignok bare ett minutt bedre enn i fjor, men allikevel 🙂 Er godt fornøyd med dagen – takk til alle som heiet oss frem langs løypa – dere betyr uendelig mye for en sliten kropp. 

Måtte forresten gi vandrepokalen i samborkonkurransen videre i år.. Han slo meg suverent og kom inn til en velfortjent seier på 3.53! Blir revansje neste år nå 😉 

Tilbake på skolebenken

I går hadde jeg min første dag tilbake på skolebenken. Litt uvant, men veldig veldig gøy! Studerer Fitness Deltid på NIH, og utdanner meg til personlig trener.  Har hatt lyst til å lære mer om kroppen, trening og kosthold lenge, så det er med stor iver jeg har kastet meg over pensum.

Siden jeg studerer på deltid ved siden av jobb er studiet lagt opp med undervisningshelger/kvelder (tors – søn) i tillegg til egenstudie. Det blir også lagt ut masse på Fronter, slik at man kan finne info, tester, e-læring og video av forelesninger der. Jeg synes det fungerer veldig bra.

Treningen sniker jeg inn mellom lesning og forelesning om dagen, så blir ikke like mye som forrige uke. Holder relativt høy intensitet/konkurransefart på øktene denne uken, men slipper opp på mengden/tid. Neste uke blir det en hardøkt mandag eller tirsdag, før jeg roer ned og kjører korte turer med korte drag frem mot Birken neste lørdag. Krysser fingrene for fint vær og sol i år,  det hadde vært hyggelig over fjellet 🙂