NM Normaldistanse – Triquart 2016

Foto: Sondre Steen Holvik/Triquart

Foto: Sondre Steen Holvik/Triquart

Noen ganger må man bare kaste seg ut i ting med hodet først. Å melde meg på NM Normaldistanse kan man vel trygt si var en slik ting. For jeg har fortsatt såpass med selvinnsikt inntakt at jeg vet jeg ikke er i nærheten av å kunne matche de beste kvinnene. Men på en annen side, har jeg muligheten til å delta i NM, så skal jeg ihvertfall gripe sjansen! Eneste forskjellen fra å delta i mosjonsklassen var jo bare fargen på badehetten min, tidspunktet vi startet på og det faktum at jeg faktisk får en plassering i NM i triathlon. Og det er jo ganske kult 😉

Årets NM gikk av stabelen under Triquart i Kristiansand 31.juli. Og hva er vel bedre enn et triathlon på sørlandet midt på sommeren! Veldig bra arrangement, kul løype, blide triathleter, sol og masse god stemning langs løypa. I NM-klassen var vi totalt 17 jenter. Målet var enkelt – ikke bli sist! Jeg var veldig spent på formen i dagene før konkurransen. Trollveggen Tri hadde nok tatt litt mer krefter enn jeg ville innse og jeg følte meg ikke i toppslag. Kroppen var tung. Men litt mer hvile gjør som regel susen, så hadde en rolig treningsuke i forkant, og håpet at det skulle gjøre susen.

Klar, ferdig GÅ! Foto: Kai-Otto Melau/Triquart

Klar, ferdig GÅ! Foto: Kai-Otto Melau/Triquart

Svømming – 1500 meter
Å ligge i vannet før start med de beste utøverne i landet og se et helikopter sveve rett over, gjør deg virkelig ekstra skjerpet. Her var det bare å gi gass! 😉 Starten gikk, og jeg kom greit i gang. Siden vi skulle svømme fra A til B, noe vi sjelden gjør i konkurranser, ble det bra strekk i feltet og jeg slapp å bli meid ned av gutta. Ble ikke hengende langt bak feltet heller, noe jeg hadde fryktet på forhånd. Svømmingen gikk bra og jeg var oppe av vannet på 29:18, en tid jeg er veldig fornøyd med.

Sykling – 40km
Sykkeltraseen var en skikkelig tempoløype, med to (nesten) flate runder og lange rette strekker. Den første runden var bena tunge som bly. Så kom regnet… Det har regnet på alle konkurranser jeg har deltatt på i år. Må jo bare le litt av det. Jeg begynner å bli god på regnvær 😉 Runde nr. 2 gikk lettere enn første, bena begynte å samarbeide og jeg kunne endelig trøkke på litt uten å gulpe melkesyre. Syklet på 1:10, som vil si en snittfart på 33,8km/t. Det er godkjent, men jeg må bli sterkere skal jeg henge med her fremover. Det sykles fort!

Løping – 10km
Inn i skiftesonen, på med løpesko, av med hjelm. I det jeg skulle løpe ut av skiftesonen kjente jeg at noe ikke stemte. Jeg klarte ikke å rette meg ut og det verket i korsryggen. Det gjorde vondt, jæ… vondt. De første kilometrene ble derfor ikke de beste stilmessig. Føltes som om jeg løp som en and! Jeg vurderte å bryte sikkert 50 ganger på den første runden, men heldigvis satt det en liten faen på høyre skulder som sa: «Det blir sikkert bedre snart, ikke gi opp. Det er bedre å ha fullført på en dårlig tid enn å gi seg.» Jeg valgte å høre på den lille stemmen, og hompet videre. Det funket, for halvveis i løpet ga smertene seg. Ironisk nok sluttet det å regne samtidig, og solen tittet frem igjen. Og med solen på plass igjen var det bare å hente ut de siste kreftene i en mikroskopisk spurt og strekke armene i været! 🙂 Klokket inn på 50:37 på de 10km.

Totalt tid: 2:34:05

Blid gjeng fra Oslofjord Triatlon

Blid gjeng fra Oslofjord Triatlon

Alt i alt er jeg superhappy med det resultatet – i fjor var bestetiden min på olympisk distanse 2:52:43. Og jeg er har forbedret meg i alle 3 disipliner: 6 min på svømming, 6 min på sykkel og 6 min på løp. Så selv om både sykkel og løp ikke føltes så bra underveis, så sier sluttiden meg at det er faktisk sant som de sier: «It never gets easier, you just go faster!» Sånt motiverer faktisk! I NM-klassen ble jeg nr. 11 av 17 jenter, så målet om å ikke bli sist ble innfridd. Og siden Triathlonforbundet deler ut gull, sølv og bronsje i alle aldersklasser under NM fikk jeg også med meg en sølvmedalje hjem. Vi var nemlig kun 2 stk. i klassen min, hehe 😉

Neste år håper jeg flere jenter stiller til start i NM. For selv om det var fryktelig gøy å ta med seg en sølvmedalje hjem vil jeg heller ha flere flotte, spreke jenter å konkurrere mot! Hopp med hodet først hvis dere er i tvil 😉

Nr. 2 av 2 i K30 ;) Neste år vil jeg ha flere konkurrenter!

Nr. 2 av 2 i K30 😉 Neste år vil jeg ha flere konkurrenter!

 

Race Report: Ironman 70.3 Haugesund 2016

finisherpix_1315_004555
På søndag deltok jeg i min 4. Ironman 70.3 konkurranse. Det er akkurat 3 år siden jeg hadde min triathlondebut og det er 3.gang jeg var med på konkurransen i Haugesund. Jeg gledet meg veldig på forhånd, for konkurransen i Haugesund er virkelig helt fantastisk – fin løype, fantastisk publikum og et flott arrangement. I år skulle jeg i tillegg reise dit med mine to beste treningsvenner, som skulle delta i Ironman 70.3 for første gang og vi var hele 16 stk fra Team Merida Triathlon som stilte til start. Formen min har har vært på stigende kurs i hele vår, så alt lå med andre ord til rette for en knalldag!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Vi kom til Haugesund på fredag, og som vanlig fløy tiden og dagene i forkant unna i stor fart. Registrering, pakking av poser, innsjekk av sykkel, litt trening og i mellom der måtte vi jo rekke å spise litt. Traff mange kjente og det er alltid hyggelig å skravle litt! Moro at det også var heeelt innafor å gå bort til noen å si: «Hei! Har aldri hilst på deg før, men jeg følger deg på instagram. Lykke til!» Man må jo bare like triathlonfolk 🙂

Svømmingen
Etter en solid frokost på hotellet søndag morgen dro vi til Skiftesonen kl. 07.00. Det var regn i luften og 12 grader.  Vanntemperaturen var kun 15,5 grader. Svømmingen ble derfor kortet ned til 1500 meter. Ble litt ekstra spent når jeg hørte dette – har aldri svømt i så kaldt vann før. Nervene roet seg litt mens jeg varmet opp, og jeg kjente jeg var klar. Det var rolling start i år, og etter å ha fulgt den jevne strømmen ned mot vannet var det plutselig min tur. SHOWTIME! Ga Rebecca, som startet samtidig som meg, en high five – så var vi i gang! Kom raskt inn i en jevn rytme, og vannet var ikke så kaldt som jeg hadde fryktet. Dette gikk jo supert! Mister totalt begrep om tid når jeg ligger der i vannet, men merket jo at jeg hadde godt med krefter og at jeg passerte flere. Svømte på 34:36 og klokken min sa 1650 meter. En godkjent svømmetid til meg å være 🙂

Fin sveis etter svømmingen ;)

På vei opp av vannet og veldig fokusert 😉

T1
Det var spådd regn også på syklingen og med regnværet på Mallorca friskt i minnet hadde jeg pakket ned både vindvest, løse armer, sokker og lange hansker i posen. Tok litt tid å få det på for fingrene var ganske kalde etter svømmingen, men ville heller bruke noen minutter ekstra her enn å fryse på syklingen.

Sykkel
Ut fra T1 kjentes kroppen bra ut og bena var gode. Jeg hadde god driv og passerte flere de første milene. Regnet bøttet ned, men jeg prøvde å fokusere på å holde farten oppe og spise etter planen. Spiste 3 stk. Sponser High Energy Bar og en del Power Gums mot slutten. Hadde Sponser Long Energy på drikkeflaskene. Drikke ble det litt dårlig med, for ble ikke akkurat tørst i det sinnsykt våte og kalde været. Det ble derfor litt tungt halvveis. Jeg var kald og kjente ikke tærne mine. Heldigvis tittet solen frem i det jeg passerte sentrum, og det ga meg varmen og motivasjon til å få opp dampen igjen. Kunne til og med kaste de løse armene, noe som var deilig. Syklet inn i T2 på tiden 2:47, en tid jeg er veldig fornøyd med forholdene tatt i betraktning.
finisherpix_1315_034107

T2
Det var veldig få sykler som hang på jentenes stativer i T2 når jeg kom inn, så jeg smilte for meg selv når jeg hang opp sykkelen. Tok meg tid til løpe innom toalettet, så jeg skulle slippe å gjøre det på løpingen. Var vanskelig å få på løpeskoene for tærne var helt følelsesløse. Tok med meg 3 Sponsor Liquid Energy BCAA-gels og noen PowerGums på lomma og tok fatt på løpingen.

Løpingen
Det siste halve året har jeg jobbet mye med å få fart på løpingen, og det begynner endelig å gi resulatater. Ut fra T2 var bena tunge og stive, men jeg vet at det løsner etter ca. 1,5km. Tærne kjente jeg fortsatt ikke. De våknet først til liv igjen etter 3 km. Jeg kom greit inn i «marsjfart» og lå på mellom 5:00 og 5:20/km. Fokuserte på å innta gel og vann/redbull vært 20.min og holde frekvensen på bena oppe. Jeg hadde full kontroll og det er en fantastisk følelse jeg har jobbet lenge for å få! Smilte og heiet på andre kjente langs løypa. Etter ca. 11 km tittet jeg på totaltiden min, som da var 4:35, og jeg måtte le høyt for meg selv. Målet om å klare det på 5:45 ble raskt oppjustert til 5:30. Det skulle gå! Jeg økte farten litt. Begynte å bli sliten, men det fikk bare være. De siste bakkene var blytunge, men inn på kaia for siste gang var det krefter igjen til både en spurt og verdens bredeste glis 🙂 Jeg løp de 21,1 km på 1:47, som kun er ett minutt saktere enn persen min på halvmarathon (uten å ha svømt og syklet først).
finisherpix_1315_006373
5:20:02
Jeg fattet nesten ikke at det var sant når jeg så sluttiden – 5:20 og en 7.plass i klassen min!! I fjor brukte jeg 6:17. Jeg hadde vunnet over meg selv og mine egne forventninger. Den mestringsfølelsen er hvorfor jeg driver med triathlon! Husker så godt at jeg for 3 år siden var helt sjokkert over at noen kunne gjøre en halv Ironman på under 5:30. På søndag var jeg en av disse. Det er en ubeskrivelig god følelse! At mine to partners-in-tri-crime kom i mål rett etterpå med svært gode tider gjorde dagen komplett! Jeg er så stolt av de og hvor langt vi har kommet alle tre. Sammen er vi virkelig sterkere!
finisherpix_1315_006370

Ironman 70.3 World Championship
Når jeg så resultatlisten i min klasse ante jeg et liiiiite håp om en kvalifiseringsplass til VM. Ble derfor sittende etter premieutdelingen når VM-plassene skulle deles ut. Det er slik i Ironman-sirkuset at du må være der når plassene tildeles, og takke ja på stedet, ellers går plassen til nestemann på lista. Flere av de foran meg på listen var allerede kvalifisert. Det er 130 000 som deltar på en Ironman 70.3 på verdensbasis i løpet av ett år, og det er 3000 plasser til VM. Med andre ord et trangt nåløye. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle holde med min 7.plass, og når jeg skjønte at plassen var min datt haka ned på gulvet. Dette har vært en stor drøm for meg i flere år, og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg 4.september skal stå på startstreken i Australia sammen med de 3000 beste triathletene i verden på Ironman 70.3. For et eventyr!!
finisherpix_1315_002385

Tusen takk til Team Merida Triathlon for sykkel og utstyr som aldri svikter og til Sponser Sport Food for ernæring som magen min liker! En ekstra stor takk til Knut Anders Fostervold, som har trua på meg og hjelper meg med et treningsopplegg som har gitt fantastiske forbedringer og resultater det siste året! Og til slutt, de råeste jentene jeg vet om, Rebecca og Therese – Dere gjør hver eneste treningsøkt til en fest!