Race Report: Ironman 70.3 Haugesund 2016

finisherpix_1315_004555
På søndag deltok jeg i min 4. Ironman 70.3 konkurranse. Det er akkurat 3 år siden jeg hadde min triathlondebut og det er 3.gang jeg var med på konkurransen i Haugesund. Jeg gledet meg veldig på forhånd, for konkurransen i Haugesund er virkelig helt fantastisk – fin løype, fantastisk publikum og et flott arrangement. I år skulle jeg i tillegg reise dit med mine to beste treningsvenner, som skulle delta i Ironman 70.3 for første gang og vi var hele 16 stk fra Team Merida Triathlon som stilte til start. Formen min har har vært på stigende kurs i hele vår, så alt lå med andre ord til rette for en knalldag!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Vi kom til Haugesund på fredag, og som vanlig fløy tiden og dagene i forkant unna i stor fart. Registrering, pakking av poser, innsjekk av sykkel, litt trening og i mellom der måtte vi jo rekke å spise litt. Traff mange kjente og det er alltid hyggelig å skravle litt! Moro at det også var heeelt innafor å gå bort til noen å si: «Hei! Har aldri hilst på deg før, men jeg følger deg på instagram. Lykke til!» Man må jo bare like triathlonfolk 🙂

Svømmingen
Etter en solid frokost på hotellet søndag morgen dro vi til Skiftesonen kl. 07.00. Det var regn i luften og 12 grader.  Vanntemperaturen var kun 15,5 grader. Svømmingen ble derfor kortet ned til 1500 meter. Ble litt ekstra spent når jeg hørte dette – har aldri svømt i så kaldt vann før. Nervene roet seg litt mens jeg varmet opp, og jeg kjente jeg var klar. Det var rolling start i år, og etter å ha fulgt den jevne strømmen ned mot vannet var det plutselig min tur. SHOWTIME! Ga Rebecca, som startet samtidig som meg, en high five – så var vi i gang! Kom raskt inn i en jevn rytme, og vannet var ikke så kaldt som jeg hadde fryktet. Dette gikk jo supert! Mister totalt begrep om tid når jeg ligger der i vannet, men merket jo at jeg hadde godt med krefter og at jeg passerte flere. Svømte på 34:36 og klokken min sa 1650 meter. En godkjent svømmetid til meg å være 🙂

Fin sveis etter svømmingen ;)

På vei opp av vannet og veldig fokusert 😉

T1
Det var spådd regn også på syklingen og med regnværet på Mallorca friskt i minnet hadde jeg pakket ned både vindvest, løse armer, sokker og lange hansker i posen. Tok litt tid å få det på for fingrene var ganske kalde etter svømmingen, men ville heller bruke noen minutter ekstra her enn å fryse på syklingen.

Sykkel
Ut fra T1 kjentes kroppen bra ut og bena var gode. Jeg hadde god driv og passerte flere de første milene. Regnet bøttet ned, men jeg prøvde å fokusere på å holde farten oppe og spise etter planen. Spiste 3 stk. Sponser High Energy Bar og en del Power Gums mot slutten. Hadde Sponser Long Energy på drikkeflaskene. Drikke ble det litt dårlig med, for ble ikke akkurat tørst i det sinnsykt våte og kalde været. Det ble derfor litt tungt halvveis. Jeg var kald og kjente ikke tærne mine. Heldigvis tittet solen frem i det jeg passerte sentrum, og det ga meg varmen og motivasjon til å få opp dampen igjen. Kunne til og med kaste de løse armene, noe som var deilig. Syklet inn i T2 på tiden 2:47, en tid jeg er veldig fornøyd med forholdene tatt i betraktning.
finisherpix_1315_034107

T2
Det var veldig få sykler som hang på jentenes stativer i T2 når jeg kom inn, så jeg smilte for meg selv når jeg hang opp sykkelen. Tok meg tid til løpe innom toalettet, så jeg skulle slippe å gjøre det på løpingen. Var vanskelig å få på løpeskoene for tærne var helt følelsesløse. Tok med meg 3 Sponsor Liquid Energy BCAA-gels og noen PowerGums på lomma og tok fatt på løpingen.

Løpingen
Det siste halve året har jeg jobbet mye med å få fart på løpingen, og det begynner endelig å gi resulatater. Ut fra T2 var bena tunge og stive, men jeg vet at det løsner etter ca. 1,5km. Tærne kjente jeg fortsatt ikke. De våknet først til liv igjen etter 3 km. Jeg kom greit inn i «marsjfart» og lå på mellom 5:00 og 5:20/km. Fokuserte på å innta gel og vann/redbull vært 20.min og holde frekvensen på bena oppe. Jeg hadde full kontroll og det er en fantastisk følelse jeg har jobbet lenge for å få! Smilte og heiet på andre kjente langs løypa. Etter ca. 11 km tittet jeg på totaltiden min, som da var 4:35, og jeg måtte le høyt for meg selv. Målet om å klare det på 5:45 ble raskt oppjustert til 5:30. Det skulle gå! Jeg økte farten litt. Begynte å bli sliten, men det fikk bare være. De siste bakkene var blytunge, men inn på kaia for siste gang var det krefter igjen til både en spurt og verdens bredeste glis 🙂 Jeg løp de 21,1 km på 1:47, som kun er ett minutt saktere enn persen min på halvmarathon (uten å ha svømt og syklet først).
finisherpix_1315_006373
5:20:02
Jeg fattet nesten ikke at det var sant når jeg så sluttiden – 5:20 og en 7.plass i klassen min!! I fjor brukte jeg 6:17. Jeg hadde vunnet over meg selv og mine egne forventninger. Den mestringsfølelsen er hvorfor jeg driver med triathlon! Husker så godt at jeg for 3 år siden var helt sjokkert over at noen kunne gjøre en halv Ironman på under 5:30. På søndag var jeg en av disse. Det er en ubeskrivelig god følelse! At mine to partners-in-tri-crime kom i mål rett etterpå med svært gode tider gjorde dagen komplett! Jeg er så stolt av de og hvor langt vi har kommet alle tre. Sammen er vi virkelig sterkere!
finisherpix_1315_006370

Ironman 70.3 World Championship
Når jeg så resultatlisten i min klasse ante jeg et liiiiite håp om en kvalifiseringsplass til VM. Ble derfor sittende etter premieutdelingen når VM-plassene skulle deles ut. Det er slik i Ironman-sirkuset at du må være der når plassene tildeles, og takke ja på stedet, ellers går plassen til nestemann på lista. Flere av de foran meg på listen var allerede kvalifisert. Det er 130 000 som deltar på en Ironman 70.3 på verdensbasis i løpet av ett år, og det er 3000 plasser til VM. Med andre ord et trangt nåløye. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle holde med min 7.plass, og når jeg skjønte at plassen var min datt haka ned på gulvet. Dette har vært en stor drøm for meg i flere år, og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg 4.september skal stå på startstreken i Australia sammen med de 3000 beste triathletene i verden på Ironman 70.3. For et eventyr!!
finisherpix_1315_002385

Tusen takk til Team Merida Triathlon for sykkel og utstyr som aldri svikter og til Sponser Sport Food for ernæring som magen min liker! En ekstra stor takk til Knut Anders Fostervold, som har trua på meg og hjelper meg med et treningsopplegg som har gitt fantastiske forbedringer og resultater det siste året! Og til slutt, de råeste jentene jeg vet om, Rebecca og Therese – Dere gjør hver eneste treningsøkt til en fest!

 

Race Report – Ironman 70.3 Haugesund 2015

1093_008388_justert

Jeg hadde min triathlondebut i Haugesund i 2013. Da ante jeg svært lite om hva jeg gikk til, hadde svømt Open water én gang og hadde ikke trent noe særlig på å løpe etter sykkel. Jeg var svært nervøs og usikker før start. Men jeg kom meg til mål, og hadde en positiv opplevelse fra start til mål (hvis du ser bort fra panikken jeg hadde på svømmingen). Det var pakket med publikum som heiet meg frem langs hele løypa. Fantastisk! For en mestringsfølelse! Jeg var hektet! Og som speakeren sa i det jeg gikk i mål: «Sissel, You are an Ironman!» Får gåsehud bare av å tenke på det!

La oss spole 2 år frem. Søndag 5.juli 2015 stod jeg igjen på startstreken i Haugesund. Mye tryggere og med en del mer erfaring i bagasjen. Jeg var spent, men gledet meg til å komme i gang. Målet var enkelt. Slå min egen tid fra 2013, som var 6.48.

SVØM – 1900 METER
Alle AgeGroup Jenter (bortsett fra PRO og seedede jenter i NM-klassen) hadde start som siste pulje ut kl. 09.00 søndag morgen. Jeg var ute i god tid og fikk både tid til å varme opp og småprate med lagvenninne fra Team Merida TRI og ønske andre bekjente lykke til før start. Fant meg en plass helt til høyre i startfeltet og tenkte at det kom til å gå greit. Der tok jeg feil. Ble en skikkelig cat-fight ut fra start, og jeg fant ikke flyten. Tok sikkert 500-700 meter før jeg klarte å roe meg ned og faktisk svømme ok. Føltes ut som jeg aldri kom til mål.. Vet jeg kan svømme på ca. 40min. Kom opp av vannet på 47min, samme som i 2013. Var da nr. 39 opp av vannet i min klasse, K30-34. Var skuffet, men fornøyd med å være ferdig med svømmingen.

T1
Her gikk det unna! I 2013 brukte jeg en liten evighet og fiklet med både kompresjonssokker, jakke og løse ermer. Denne gangen droppet jeg alt dette. Fikk kjapt av meg våtdrakten og på med sykkelsko, hjelm og briller. Fant sykkelen og løp ut. I skiftesonen hadde arrangøren gjort forbedringer fra tidligere, og vi jentene hadde den ene kunstgressbanen helt for oss selv, noe som gjorde det oversiktelig med god plass. Er en liten kneik ut av T1, så fikk et skikkelig dytt i baken av en frivillig i det jeg hoppet på sykkelen. Var ikke forberedt på det, så det kom et spontant hyl – så suste jeg ut av T1 🙂 Tid: 3.55

SYKKEL – 90 km
Ut på sykkel var det ikke mange å se. Her måtte jeg gjøre jobben alene. Etter ca. 5 km kom ledebilen for gutta i mot – de var allerede nesten 70 km ut i sin sykkeletappe – og for et tempo!! Heiet det jeg kunne på kjente fjes, og fikk også heiarop fra Christian Nilsson tilbake – takk! Kjente at kroppen og bena var gode, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å ta igjen jenter foran meg. Jobbet jevnt og trutt, og hadde fokus på å få i meg godt med mat (bars) og drikke (sportsdrikk) de første 50km, før jeg gikk mer over på gel mot slutten. Det fungerte godt. Gjennom hele løypa satt folk langs veien og heiet. Noen hadde til og med tatt med seg trommer, boomblasters og søndagskaffen ut. For et fantastisk publikum!! Farten gikk allikevel litt ned fra 60 – 90 km. Vinden snudde og kom mer i mot, men begynte også å kjenne at jeg hadde jobbet hardt for å nå igjen folk. Når det blir langt i mellom hver syklist er det vanskeligere å holde tempoet oppe. Sån sett skulle jeg ønsket vi startet sammen med guttene. Da hadde det vært flere i løypa. Syklet på 3.08, mot 3.17 i 2013. Litt irritert på at jeg ikke klarte å karre meg under 3 timer, men hadde nå kommet meg opp på en 26 plass i klassen. 🙂

T2
Gikk enda raskere enn T1. Sykkelsko og hjelm av. Løpesko på. Lot capsen ligge igjen i baggen for det var fremdeles overskyet. Tid: 2.42.

LØP – 21,1 km
Begynte heeelt rolig. Husket godt hvor vondt jeg fikk i leggene i 2013. Holdt på å kaste opp så vondt gjorde det. Denne gangen har jeg øvd mye mer på overgangene mellom sykkel og løp på trening, og jeg fikk ikke vondt noe sted. Annet enn at bena som vanlig kjentes ut som murstein, hehe. Hadde syklet forbi Henriette fra TeamSmartfishFuji ved ca. 80km, men hun tok meg raskt igjen på løpingen. Bestemte meg for å IKKE slippe ryggen hennes, og ble liggende ca. 15-20 meter bak henne. Løp jevnt hele veien, men gikk gjennom drikkestasjonene for å få i meg væske og næring. Ble også et kort dobesøk ved ca. 8km. Nå angret jeg også på at jeg la igjen capsen i T2. Solen stekte og det var sinnsykt varmt! Helte nok dobbelt så mye vann over hodet som jeg drakk, hehe! Men kroppen var fin, og jeg klarte å holde mitt ikke-så-fort-men-jevne tempo hele veien! I 2013 måtte jeg gå. Ofte! Så det er fremgang å spore 🙂 Ved ca. 15km, etter å ha løpt sammen med Henriette noen kilometer (tusen takk for følge Henriette), dro jeg sakte i fra. Publikum på kaia stod tett i tett og løftet oss frem! Er en stemning på kaia i Haugesund jeg unner alle å oppleve! Siste 2 km økte jeg farten det lille jeg kunne, og «spurtet» i mål!! Tid på løp: 2,14 mot 2.23 i 2013. Beholdt med det min 26.plass fra syklingen, noe jeg er happy med!

1093_025771_justert

TOTALTID: 6.17 – ny PB med 30min 🙂

Ble med det nr. 26 av 55 som fullførte i K30-34 (69totalt), alså har jeg klart å komme meg opp på øvre halvdel av resultatlisten. Det er jeg veldig fornøyd med! Det går fremover fra konkurranse til konkurranse, og jeg har det kjempegøy på veien! Jeg bestemte meg rett etter målgang for at i 2016 blir det en full Ironman! Grenser er til for å flyttes. Det er på tide å gå ut av komfortsonen igjen på jakt etter nye opplevelser og erfaringer. Jeg gleder meg! Men først, litt sommerferie før Oslo Triathlon i August

Hilsen Sissel