Race Report: Ironman 70.3 Haugesund 2016

På søndag deltok jeg i min 4. Ironman 70.3 konkurranse. Det er akkurat 3 år siden jeg hadde min triathlondebut og det er 3.gang jeg var med på konkurransen i Haugesund. Jeg gledet meg veldig på forhånd, for konkurransen i Haugesund er virkelig helt fantastisk – fin løype, fantastisk publikum og et flott arrangement. I år skulle jeg i tillegg reise dit med mine to beste treningsvenner, som skulle delta i Ironman 70.3 for første gang og vi var hele 16 stk fra Team Merida Triathlon som stilte til start. Formen min har har vært på stigende kurs i hele vår, så alt lå med andre ord til rette for en knalldag!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Vi kom til Haugesund på fredag, og som vanlig fløy tiden og dagene i forkant unna i stor fart. Registrering, pakking av poser, innsjekk av sykkel, litt trening og i mellom der måtte vi jo rekke å spise litt. Traff mange kjente og det er alltid hyggelig å skravle litt! Moro at det også var heeelt innafor å gå bort til noen å si: «Hei! Har aldri hilst på deg før, men jeg følger deg på instagram. Lykke til!» Man må jo bare like triathlonfolk 🙂

Svømmingen
Etter en solid frokost på hotellet søndag morgen dro vi til Skiftesonen kl. 07.00. Det var regn i luften og 12 grader.  Vanntemperaturen var kun 15,5 grader. Svømmingen ble derfor kortet ned til 1500 meter. Ble litt ekstra spent når jeg hørte dette – har aldri svømt i så kaldt vann før. Nervene roet seg litt mens jeg varmet opp, og jeg kjente jeg var klar. Det var rolling start i år, og etter å ha fulgt den jevne strømmen ned mot vannet var det plutselig min tur. SHOWTIME! Ga Rebecca, som startet samtidig som meg, en high five – så var vi i gang! Kom raskt inn i en jevn rytme, og vannet var ikke så kaldt som jeg hadde fryktet. Dette gikk jo supert! Mister totalt begrep om tid når jeg ligger der i vannet, men merket jo at jeg hadde godt med krefter og at jeg passerte flere. Svømte på 34:36 og klokken min sa 1650 meter. En godkjent svømmetid til meg å være 🙂

På vei opp av vannet og veldig fokusert 😉

T1
Det var spådd regn også på syklingen og med regnværet på Mallorca friskt i minnet hadde jeg pakket ned både vindvest, løse armer, sokker og lange hansker i posen. Tok litt tid å få det på for fingrene var ganske kalde etter svømmingen, men ville heller bruke noen minutter ekstra her enn å fryse på syklingen.

Sykkel
Ut fra T1 kjentes kroppen bra ut og bena var gode. Jeg hadde god driv og passerte flere de første milene. Regnet bøttet ned, men jeg prøvde å fokusere på å holde farten oppe og spise etter planen. Spiste 3 stk. Sponser High Energy Bar og en del Power Gums mot slutten. Hadde Sponser Long Energy på drikkeflaskene. Drikke ble det litt dårlig med, for ble ikke akkurat tørst i det sinnsykt våte og kalde været. Det ble derfor litt tungt halvveis. Jeg var kald og kjente ikke tærne mine. Heldigvis tittet solen frem i det jeg passerte sentrum, og det ga meg varmen og motivasjon til å få opp dampen igjen. Kunne til og med kaste de løse armene, noe som var deilig. Syklet inn i T2 på tiden 2:47, en tid jeg er veldig fornøyd med forholdene tatt i betraktning.

T2
Det var veldig få sykler som hang på jentenes stativer i T2 når jeg kom inn, så jeg smilte for meg selv når jeg hang opp sykkelen. Tok meg tid til løpe innom toalettet, så jeg skulle slippe å gjøre det på løpingen. Var vanskelig å få på løpeskoene for tærne var helt følelsesløse. Tok med meg 3 Sponsor Liquid Energy BCAA-gels og noen PowerGums på lomma og tok fatt på løpingen.

Løpingen
Det siste halve året har jeg jobbet mye med å få fart på løpingen, og det begynner endelig å gi resulatater. Ut fra T2 var bena tunge og stive, men jeg vet at det løsner etter ca. 1,5km. Tærne kjente jeg fortsatt ikke. De våknet først til liv igjen etter 3 km. Jeg kom greit inn i «marsjfart» og lå på mellom 5:00 og 5:20/km. Fokuserte på å innta gel og vann/redbull vært 20.min og holde frekvensen på bena oppe. Jeg hadde full kontroll og det er en fantastisk følelse jeg har jobbet lenge for å få! Smilte og heiet på andre kjente langs løypa. Etter ca. 11 km tittet jeg på totaltiden min, som da var 4:35, og jeg måtte le høyt for meg selv. Målet om å klare det på 5:45 ble raskt oppjustert til 5:30. Det skulle gå! Jeg økte farten litt. Begynte å bli sliten, men det fikk bare være. De siste bakkene var blytunge, men inn på kaia for siste gang var det krefter igjen til både en spurt og verdens bredeste glis 🙂 Jeg løp de 21,1 km på 1:47, som kun er ett minutt saktere enn persen min på halvmarathon (uten å ha svømt og syklet først).

5:20:02
Jeg fattet nesten ikke at det var sant når jeg så sluttiden – 5:20 og en 7.plass i klassen min!! I fjor brukte jeg 6:17. Jeg hadde vunnet over meg selv og mine egne forventninger. Den mestringsfølelsen er hvorfor jeg driver med triathlon! Husker så godt at jeg for 3 år siden var helt sjokkert over at noen kunne gjøre en halv Ironman på under 5:30. På søndag var jeg en av disse. Det er en ubeskrivelig god følelse! At mine to partners-in-tri-crime kom i mål rett etterpå med svært gode tider gjorde dagen komplett! Jeg er så stolt av de og hvor langt vi har kommet alle tre. Sammen er vi virkelig sterkere!

Ironman 70.3 World Championship
Når jeg så resultatlisten i min klasse ante jeg et liiiiite håp om en kvalifiseringsplass til VM. Ble derfor sittende etter premieutdelingen når VM-plassene skulle deles ut. Det er slik i Ironman-sirkuset at du må være der når plassene tildeles, og takke ja på stedet, ellers går plassen til nestemann på lista. Flere av de foran meg på listen var allerede kvalifisert. Det er 130 000 som deltar på en Ironman 70.3 på verdensbasis i løpet av ett år, og det er 3000 plasser til VM. Med andre ord et trangt nåløye. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle holde med min 7.plass, og når jeg skjønte at plassen var min datt haka ned på gulvet. Dette har vært en stor drøm for meg i flere år, og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg 4.september skal stå på startstreken i Australia sammen med de 3000 beste triathletene i verden på Ironman 70.3. For et eventyr!!

Tusen takk til Team Merida Triathlon for sykkel og utstyr som aldri svikter og til Sponser Sport Food for ernæring som magen min liker! En ekstra stor takk til Knut Anders Fostervold, som har trua på meg og hjelper meg med et treningsopplegg som har gitt fantastiske forbedringer og resultater det siste året! Og til slutt, de råeste jentene jeg vet om, Rebecca og Therese – Dere gjør hver eneste treningsøkt til en fest!

 

Min første Ironman

OMG! YOLO! HTFU!

Jeg har meldt meg på KMD Ironman Copenhagen!! Den 21.august 2016 skal jeg til København, men ikke for å spise røde pølser eller drikke øl i Nyhavn. Neida, jeg skal svømme 3,8 km før jeg skal hoppe på sykkelen og sykle 180 km for deretter å løpe 42,2 km.

Det er på tide å tråkke litt skikkelig utenfor komfortsonen igjen. Pushe min egne grenser videre. Dette er større, lengre og tøffere enn noe annet jeg har gjort tidligere, men jeg vet jeg kan klare det! «Vi klarer mer enn vi tror», som mental treneren Bertrand sier. Og han har helt rett.

Jeg har vært med på en del tri-konkurranser de siste to årene, men dette blir min første fulle Ironmandistanse. Å fullføre en Ironman har stått på bucket-listen min en stund, men det er først nå målet har blitt konkret. Det kjennes helt riktig, og jeg gleder meg! Jeg har aldri løpt et marathon eller svømt 3,8 km i åpent vann før. Men det skremmer meg ikke. Jeg har 362 dager å forberede meg på, så jeg må bruke de godt!

Og når det gjelder de røde pølsene og ølen i Nyhavn. Det blir nok tid til det også, men først etter jeg har fullført. Da tror jeg det smaker ekstra godt 😉

 

Race Report – Tønsberg BYTRI 2015

Jeg hadde det så gøy på BYTRI i 2014 at jeg hadde bestemt meg for å delta også i år. Det er den siste triahlonkonkurransen min i år, men sesongens første sprint. Hvordan det gikk i fjor kan du lese her.  I år hadde deltagerantallet doblet seg, og det er gøy å se at interessen for triathlon fortsetter å vokse. Hørte mange prate i skiftesonen om at dette var deres første triathlon. Sånt er gøy! Er jo bare 2 år siden jeg selv var med på mitt første triathlon og ble bitt av basillen. Var nok noen flere som ble bitt av tri-basillen i går, for BYTRI arrangerte igjen et bra arrangement med god stemning både i og rundt løypa! Det var sprint på programmet i år også, så vi skulle svømme 750 meter, sykle 20km og avslutte med 5km løp. Det var 30 grader og sol fra skyfri himmel, og etter å ha sjekket inn i skiftesonen fikk jeg med meg starten på NM Sprint før det var på tide å gjøre seg klar til start.

Start for NM Sprint

Svøm – 750 meter
Det var vannstart også i år. Men i år var det ganske mye strøm i vannet, så jeg måtte jobbe for å bli liggende bak startbøyene – lå man stille forsvant man fort mange meter avgårde. Vi skulle svømme 2 runder av 325 meter i år, kontra 1 runde i fjor. Min pulje hadde også vokst til ca. 200 personer. Starten gikk, og det ble litt basketak frem til 1. bøye for å finne en posisjon hvor jeg kunne svømme uten å bli altfor mye forstyrret. Etter vending ved 1. bøye merket jeg godt motstrømmen, og det var betydelig tyngre å svømme tilbake. Men flyten var god, og selv om jeg merket at jeg begynte å bli sliten i armene på 2. runde gikk det fint. Holdt fokus på teknikken hele veien, og det funket. Selv om jeg ikke svømmer så mye fortere enn jeg gjorde i fjor har det allikevel skjedd mye med svømmingen min. Jeg bruker ikke like mye krefter på å holde samme fart lengre, og jeg føler meg komfortabel i våtdrakten. Opp av vannet var jeg ca. midt i feltet.

Trangt i skiftesonen, men alt fikk plass!

Sykkel – 20km
20km sykkel er nesten i korteste laget. Beina rekker jo ikke våkne til liv før man er ferdig, hehe! Vi skulle sykle 3 flate runder – frem og tilbake på samme vei. Det var medvind utover og motvind tilbake. Jeg registrerte at jeg enkelt holdt over 40 km/t utover, mens jeg måtte kjempe for å holde 30 km/t tilbake! 1. runde tråkket jeg på litt for tunge gir og med lav frekvens, så syra kom fort. På 2. og 3. runde giret jeg derfor litt ned og økte frekvensen. Det funket og beina ble bedre. Krappe vendinger hvor man må bremse helt opp er også tungt, og jeg bruker nok litt for lang tid på å komme opp i marsjfart igjen etter vending. Men syklingen var artig, og jeg koste meg!

Løp – 5 km
T2 gikk fort, så ventet 3 runder i den kuperte løpetraséen. 3 skikkelige kneiker på rappen, før det går nedover igjen til vending på brygga, så opp bakkene igjen… Jeg løp med korte steg i bakkene, og fokuserte på å øke farten over bakketoppene. Det var mange som heiet langs løypa, og hver gang jeg var nede til vending på brygga fikk jeg high-fives og tilrop fra gjengen i Team SmartfishFuji. Det er nettopp dette som er så bra med triathlonfolk –  alle heier hverandre frem, selv om man er medlem av forkjellig team eller klubb! Tusen takk Kari og co – dere ga meg et ekstra gir ut på siste runde!

God stemning på bryggen i Tønsberg!

Tall og Fakta
750 meter Svøm – 20:13
T1 – 02:47
20 km Sykkel – 36:45
T2 – 01:03
5 km Løp – 25:52

Totaltid 2015: 1:26:40  – NY PB!
(Totaltid 2014: 1:29:32)
Klasse plass – Nr. 17 av 60
Kjønn plass – Nr. 20 av 86

Det ble alså ny PB på Sprint i går! Det var riktignok bare noen minutter fortere enn i fjor, men PB er PB! Og når følelsen i tillegg blir bedre og bedre, er det veldig artig. Jeg har blitt mye tryggere på svømmingen i år, og på sykkel og løp tar jeg hele tiden små steg i riktig retning. De vises kanskje ikke så mye på klokka, men jeg kjenner meg tryggere og tør å dra på litt mer. Er faktisk litt kjipt at jeg ikke har flere tri-konkurranser på planen i år, for føler at det har løsnet veldig i det siste og at formen blir bedre og bedre. Må se om det finnes noen konkurranser utover sen-sommeren jeg kan kaste meg med på tror jeg. Var det noen som sa bitt av basillen?! 😉

Race Report – Oslo Triathlon 2015

1280 deltagere med fargeglade badehetter, sykler og løpesko. Et entusiastisk og fantastisk publikum. Ja, til og med solen hadde funnet veien til Sognsvann på lørdag for den 33.utgaven av Oslo Triathlon. Det blir triathlonfest av slikt, og SK Rye leverte ett flott arrangement!

Dette var den første konkurransen min etter noen ukers sommerferie, og jeg er fortsatt litt i feriemodus. Men det var deilig å ha litt lave skuldre for en gang skyld. Alle konkurranser kan ikke være blodig alvor. Er ikke som om jeg hverken lever av dette eller kjemper om topplasseringer. Det som er viktig er å ha det gøy! Det eneste målet jeg hadde var å få til en god svømmeetappe. Jeg ville crawle hele veien uten å bruke for mye krefter og finne den berømte flyten. Høres kanskje ut som grei skuring, men tidligere i år har svømmeetappene bydd på brennmaneter, mye kaving og høyt stressnivå… På tide å snu den trenden!

Jeg bor i underkant av 10km fra Sognsvann, og valgte å sykle til start. Det var en fin måte å få igang kroppen på morgenkvisten og når jeg i tillegg fikk selskap av en hyggelig tri-nabo gikk turen lett og fint! Møtte masse kjentfolk i skiftesonen, og tiden frem til start gikk derfor fort. Ekstra hyggelig var det også at foreldrene mine hadde tatt turen til Sognsvann for å heie, og jeg rakk å prate litt med de også før start.

Svøm – 1500 meter
Endelig fikk jeg det til! En god svømmeetappe. Jeg crawlet hele veien og ble ikke stresset. Flyten og go´følelsen var der og jeg koste meg. Det skjer ikke ofte med meg i åpent vann! Dette var en fantastisk følelse, og jeg tok med meg den følelsen hele veien. Underveis tenkte jeg på tøffingene som svømte i 10,5 grad under Norseman for en uke siden, og konkluderte med at jeg ikke hadde det så ille der jeg plasket i behagelige 16 grader. Når jeg kom opp av vannet var jeg et eneste stort glis, og jeg tok til og med noen «dansetrinn» når jeg løp forbi heiagjengen fra Team Merida 😉 Tid: 35 min

Sykkel – 40km
Dette er paraden! I solskinn og med gode ben syklet jeg 2 ganger inn og ut Maridalen. Det var tett i tett med syklister ute i løypa, og når det i tillegg var ganske mange andre ute denne lørdagen + en god del biler var det tidvis trangt om plassen. Men på mirakuløst vis gikk det greit, selv om jeg så noen ganske stygge forbikjøringer på både to og fire hjul. Sykkelbena ble bedre og bedre i løpet av de 40 km, så skulle gjerne hatt noen mil til på sykkelen i dag. Tid: 1time17min

Løp – 10km
Etter en rask T2 ventet 2 runder rundt Sognsvann. Det går trått i starten som vanlig. Bruker også litt tid på et toalettbesøk etter ca. 1,5km. Det har blitt fryktelig varmt og jeg begynner å kjenne kjøret. Men føler allikevel at kilometerene går fort, og andre runde går derfor fortere enn første. Når jeg passerer drikkestasjonen for siste gang står Marte fra Merida der og heier. Gjør som hun sier og gir alt jeg har igjen inn til mål. Vet jeg har svømt og syklet bra, men aner ikke hvor lang tid jeg har brukt totalt. Tid på løp: 1 time

Etter å ha fått i meg litt mat og drikke får jeg offisiell tid, som ble 2:55. Ble ikke noen ny pers denne gangen. Men det føles som ny pers siden svømmingen gikk så smertefritt. Det er deilig å kjenne at jeg er tryggere i vannet, og at jeg fortsetter å ta små steg fremover. Det er dette som er så gøy med triathlon. Det er alltid noe å jobbe med når man skal mestre 3 ting på én gang. Det er så mye som skal klaffe. I dag klaffet alt på svømmingen, men ikke på løp. Men det var gøy allikevel!

Oslo Triathlon – I`ll be back 🙂

Race Report – Ironman 70.3 Haugesund 2015

Jeg hadde min triathlondebut i Haugesund i 2013. Da ante jeg svært lite om hva jeg gikk til, hadde svømt Open water én gang og hadde ikke trent noe særlig på å løpe etter sykkel. Jeg var svært nervøs og usikker før start. Men jeg kom meg til mål, og hadde en positiv opplevelse fra start til mål (hvis du ser bort fra panikken jeg hadde på svømmingen). Det var pakket med publikum som heiet meg frem langs hele løypa. Fantastisk! For en mestringsfølelse! Jeg var hektet! Og som speakeren sa i det jeg gikk i mål: «Sissel, You are an Ironman!» Får gåsehud bare av å tenke på det!

La oss spole 2 år frem. Søndag 5.juli 2015 stod jeg igjen på startstreken i Haugesund. Mye tryggere og med en del mer erfaring i bagasjen. Jeg var spent, men gledet meg til å komme i gang. Målet var enkelt. Slå min egen tid fra 2013, som var 6.48.

SVØM – 1900 METER
Alle AgeGroup Jenter (bortsett fra PRO og seedede jenter i NM-klassen) hadde start som siste pulje ut kl. 09.00 søndag morgen. Jeg var ute i god tid og fikk både tid til å varme opp og småprate med lagvenninne fra Team Merida TRI og ønske andre bekjente lykke til før start. Fant meg en plass helt til høyre i startfeltet og tenkte at det kom til å gå greit. Der tok jeg feil. Ble en skikkelig cat-fight ut fra start, og jeg fant ikke flyten. Tok sikkert 500-700 meter før jeg klarte å roe meg ned og faktisk svømme ok. Føltes ut som jeg aldri kom til mål.. Vet jeg kan svømme på ca. 40min. Kom opp av vannet på 47min, samme som i 2013. Var da nr. 39 opp av vannet i min klasse, K30-34. Var skuffet, men fornøyd med å være ferdig med svømmingen.

T1
Her gikk det unna! I 2013 brukte jeg en liten evighet og fiklet med både kompresjonssokker, jakke og løse ermer. Denne gangen droppet jeg alt dette. Fikk kjapt av meg våtdrakten og på med sykkelsko, hjelm og briller. Fant sykkelen og løp ut. I skiftesonen hadde arrangøren gjort forbedringer fra tidligere, og vi jentene hadde den ene kunstgressbanen helt for oss selv, noe som gjorde det oversiktelig med god plass. Er en liten kneik ut av T1, så fikk et skikkelig dytt i baken av en frivillig i det jeg hoppet på sykkelen. Var ikke forberedt på det, så det kom et spontant hyl – så suste jeg ut av T1 🙂 Tid: 3.55

SYKKEL – 90 km
Ut på sykkel var det ikke mange å se. Her måtte jeg gjøre jobben alene. Etter ca. 5 km kom ledebilen for gutta i mot – de var allerede nesten 70 km ut i sin sykkeletappe – og for et tempo!! Heiet det jeg kunne på kjente fjes, og fikk også heiarop fra Christian Nilsson tilbake – takk! Kjente at kroppen og bena var gode, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å ta igjen jenter foran meg. Jobbet jevnt og trutt, og hadde fokus på å få i meg godt med mat (bars) og drikke (sportsdrikk) de første 50km, før jeg gikk mer over på gel mot slutten. Det fungerte godt. Gjennom hele løypa satt folk langs veien og heiet. Noen hadde til og med tatt med seg trommer, boomblasters og søndagskaffen ut. For et fantastisk publikum!! Farten gikk allikevel litt ned fra 60 – 90 km. Vinden snudde og kom mer i mot, men begynte også å kjenne at jeg hadde jobbet hardt for å nå igjen folk. Når det blir langt i mellom hver syklist er det vanskeligere å holde tempoet oppe. Sån sett skulle jeg ønsket vi startet sammen med guttene. Da hadde det vært flere i løypa. Syklet på 3.08, mot 3.17 i 2013. Litt irritert på at jeg ikke klarte å karre meg under 3 timer, men hadde nå kommet meg opp på en 26 plass i klassen. 🙂

T2
Gikk enda raskere enn T1. Sykkelsko og hjelm av. Løpesko på. Lot capsen ligge igjen i baggen for det var fremdeles overskyet. Tid: 2.42.

LØP – 21,1 km
Begynte heeelt rolig. Husket godt hvor vondt jeg fikk i leggene i 2013. Holdt på å kaste opp så vondt gjorde det. Denne gangen har jeg øvd mye mer på overgangene mellom sykkel og løp på trening, og jeg fikk ikke vondt noe sted. Annet enn at bena som vanlig kjentes ut som murstein, hehe. Hadde syklet forbi Henriette fra TeamSmartfishFuji ved ca. 80km, men hun tok meg raskt igjen på løpingen. Bestemte meg for å IKKE slippe ryggen hennes, og ble liggende ca. 15-20 meter bak henne. Løp jevnt hele veien, men gikk gjennom drikkestasjonene for å få i meg væske og næring. Ble også et kort dobesøk ved ca. 8km. Nå angret jeg også på at jeg la igjen capsen i T2. Solen stekte og det var sinnsykt varmt! Helte nok dobbelt så mye vann over hodet som jeg drakk, hehe! Men kroppen var fin, og jeg klarte å holde mitt ikke-så-fort-men-jevne tempo hele veien! I 2013 måtte jeg gå. Ofte! Så det er fremgang å spore 🙂 Ved ca. 15km, etter å ha løpt sammen med Henriette noen kilometer (tusen takk for følge Henriette), dro jeg sakte i fra. Publikum på kaia stod tett i tett og løftet oss frem! Er en stemning på kaia i Haugesund jeg unner alle å oppleve! Siste 2 km økte jeg farten det lille jeg kunne, og «spurtet» i mål!! Tid på løp: 2,14 mot 2.23 i 2013. Beholdt med det min 26.plass fra syklingen, noe jeg er happy med!

TOTALTID: 6.17 – ny PB med 30min 🙂

Ble med det nr. 26 av 55 som fullførte i K30-34 (69totalt), alså har jeg klart å komme meg opp på øvre halvdel av resultatlisten. Det er jeg veldig fornøyd med! Det går fremover fra konkurranse til konkurranse, og jeg har det kjempegøy på veien! Jeg bestemte meg rett etter målgang for at i 2016 blir det en full Ironman! Grenser er til for å flyttes. Det er på tide å gå ut av komfortsonen igjen på jakt etter nye opplevelser og erfaringer. Jeg gleder meg! Men først, litt sommerferie før Oslo Triathlon i August

Hilsen Sissel

 

Race Report – Hvaler Tri 2015

Hei bloggen 😉

I dag var det igjen tid for å ikle seg lycra, neopren og startnummer. Jeg og min kjære Merida Reacto satt kursen mot vakre Skjærhalden på Hvaler og Hvaler Triathlon, Normaldistanse. Starten gikk 13.00, og jeg var fremme kl. 11.00 Hentet startnummer og fant veien ned mot skiftesonen. Jeg gruet meg veldig til svømmingen, vannet har jo vært bikkjekaldt! Men arrangøren meldte om behagelige 17 grader, og det senket skuldrene betrakelig. Etter Racebrief og en kort oppvarming var det dags.

Teksten forts. under bildet


Svømming – 1500 meter – Tid: 35min 32sek
Det var fellesstart på stranda, og vi skulle svømme to runder av 750 meter. Plasserte meg i de bakre rekkene i vannkanten, vel vitende om at her kom det til å bli litt kaos, og jeg svømmer ikke raskest i dette feltet. Kom greit i gang og fant en rytme som funket. Kjente at det var tungt, men var jo tross alt første gang i åpent vann i år… Etter vending ved 1.bøye fikk jeg den første brennmaten i ansiktet – fy f… som det svei! Måtte svømme litt bryst for å komme på rett kurs igjen. Etter ca. 500meter (?) fikk jeg den andre maneten over ansiktet, armen og litt på benet. Møkka-maneter! Etter 1.runde skulle vi løpe ca. 50 meter på stranda før vi la ut på 2.runde. Det var jaggu tungt! Måtte ta noen støttesteg på stranda før jeg fikk karret meg ut i vannet igjen. Anslo da at jeg lå ca. midt i feltet. Runde 2 gikk litt tregere – men ingen matener denne gangen. Ikke den beste 1500-meteren noensinne, men en godkjent gjennomkjøring.

Teksten forts. under bildet

Sykkel – 38km – Tid: 1t 16min 29sek
Etter å ha kommet meg ut av våtdrakten bar det ut på sykkel. Jeg trives best på sykkelen, så nå gledet jeg meg endelig! Vi skulle sykle to lange og én kort runde. De første kilometerene er alltid litt tunge, men etter det løsnet det litt i bena og jeg hadde en fin tur på sykkelen. Sykkeltraséen var lett kupert på smale Hvalerveier, svingte seg gjennom landskapet og gjorde det til en ganske teknisk løype til triathlon å være. Herlig! Med NM Dutahlon og magesmertene jeg fikk der friskt i minnet, var jeg litt mer forsiktig med drikkeinntaket denne dagen, men fikk i meg 500ml sportsdrikk og 2 gels. Er ok fornøyd med tiden, men ikke min beste sykkeltid noensinne heller.

Løping – 10km – Tid: 56min 58sek
Inn i skiftesonen igjen. Noen hadde hengt sykkelen sin på min plass, så brukte noen ekstra sekunder på å finne plassen min. Fikk på meg løpeskoene, og tok med meg 2 nye gels. Løpetraséen startet med en lang oppoverbakke. Her var det bare å roe ned for å ikke dra på seg tidenes melkesyre allerede etter 500meter! Videre fortsatte det på fine skogsstier og småveier. Vi skulle løpe to runder. Nå var det skikkelig tungt, og bena føltes som sementblokker limt til bakken. Gjentok følgende sitat for meg selv sikkert hundre ganger på de 10 kilometerne: «Slow and steady wins the race», «Slow and steady wins the race». Jeg skulle IKKE begynne å gå så her gjaldt det å holde bena i gang. Fort gikk det ikke, men sitat-terroren funket, og jeg kom meg i mål uten å ha møtt veggen helt ihvertfall! Følelsen av å krysse mållinja i dag var Priceless, og banan og YT smakte himmelsk!

Teksten forts. under bildet

Totaltid: 2t 52min 43sek – 9.plass av 17.startende Kvinner

Personlig rekord!
I dag var det tungt. Så og si hele veien. Jeg tenkte allerede på 1.runde på svømmingen at jeg skulle bryte etter svømmingen. Men jeg ga meg ikke – og det var derfor ekstra stas i komme i mål i dag! Hvaler leverte virkelig varene med masse publikum som heiet på alt og alle, og det gjorde virkelig underverker for meg i dag! Takk skal dere ha alle sammen! Jeg trengte virkelig denne gjennomkjøringen før Ironman 70.3 Haugesund som er om bare 14 dager.

Selv om det var tungt i dag ble det allikevel personlig rekord på normaldistanse med 4 min!!! 🙂 🙂 Juhuu! Og hvis jeg kan perse på en tung dag, lover det jo godt for en bra dag, eller hva?! 😉

Til slutt: Masse gratulerer til Team-kollega på Team Merida TRI, Torbjørn Grønningen med en flott 8.plass. En ekstra takk skal også gjengen fra #TeamSmartfishFuji ha, for alle heiarop og hyggelig prat i mål! Siri Langseth tok en sterk 2.plass i Kvinneklassen – KUDOS!

Sommerfugler

Drammensrittet 2010. Foto: Tom Atle Bordevik

Hei!

Denne uken har gått så sinnsykt fort! Hodet mitt tror fortsatt det er ferie, og jeg merker at ting fortsatt går litt tregt. Torsdag betyr også at sommerfuglene er på plass i magen igjen. Får alltid sommerfugler i magen et par dager før et ritt eller konkurranse, sån har det alltid vært. Tror det bare er bra. Gjør at jeg blir litt ekstra skjerpet og fokusert. Er Drammensrittet som står for tur på lørdag. Syklet det i fjor også, og fy flate for en tøff løype! Rett opp og rett ned, med mange kule stipartier. Totalt er løypa 62 km, hvorav 21 km er på sti! Det liker jeg 🙂  Målet til helgen blir å slå tiden fra i fjor, som var rett over 4 timer. Drammensrittet er også seedingritt til Birken, og en god tid her vil kanskje kunne dytte meg opp en pulje eller to til.

Dagen i dag skal brukes til forberedelser. Sykkelen skal få seg en skikkelig vask og puss. Akkurat nå høres den ut som et grustak – huff! Skal finne frem tingene jeg skal ha meg meg også. Synes det er greit å gjøre dette i dag, for da kan jeg slappe helt av i morgen kveld. Liker å hente startnummer dagen før hvis det passer sån også. Jo mindre jeg trenger å styre med på rittdagen, jo bedre.
Sjekket yr.no i sted, og ser ut til at det blir bra vært på lørdag også. Jippi!

Så var det dagens trening da. På planen min står det styrketråkk i dag, men det blir en intervalløkt på bena i stedet. Er en stund siden jeg har vært ute å løpt nå, og jeg er nødt til å holde løpingen ved like . Løpsform er definitivt ferskvare! Dessuten er det deilig avveksling fra syklingen, og musklene får jobbet på en annen måte. I tillegg er løping dødsbra kondisjonstrening! Blir nok Songsvann etter jobb tenker jeg, må jo ut i det fine været!

– Sissel