Race Report: Ironman 70.3 Haugesund 2016

finisherpix_1315_004555
På søndag deltok jeg i min 4. Ironman 70.3 konkurranse. Det er akkurat 3 år siden jeg hadde min triathlondebut og det er 3.gang jeg var med på konkurransen i Haugesund. Jeg gledet meg veldig på forhånd, for konkurransen i Haugesund er virkelig helt fantastisk – fin løype, fantastisk publikum og et flott arrangement. I år skulle jeg i tillegg reise dit med mine to beste treningsvenner, som skulle delta i Ironman 70.3 for første gang og vi var hele 16 stk fra Team Merida Triathlon som stilte til start. Formen min har har vært på stigende kurs i hele vår, så alt lå med andre ord til rette for en knalldag!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Team Merida Triathlon stilte mannsterke på årets konkurranse!

Vi kom til Haugesund på fredag, og som vanlig fløy tiden og dagene i forkant unna i stor fart. Registrering, pakking av poser, innsjekk av sykkel, litt trening og i mellom der måtte vi jo rekke å spise litt. Traff mange kjente og det er alltid hyggelig å skravle litt! Moro at det også var heeelt innafor å gå bort til noen å si: «Hei! Har aldri hilst på deg før, men jeg følger deg på instagram. Lykke til!» Man må jo bare like triathlonfolk 🙂

Svømmingen
Etter en solid frokost på hotellet søndag morgen dro vi til Skiftesonen kl. 07.00. Det var regn i luften og 12 grader.  Vanntemperaturen var kun 15,5 grader. Svømmingen ble derfor kortet ned til 1500 meter. Ble litt ekstra spent når jeg hørte dette – har aldri svømt i så kaldt vann før. Nervene roet seg litt mens jeg varmet opp, og jeg kjente jeg var klar. Det var rolling start i år, og etter å ha fulgt den jevne strømmen ned mot vannet var det plutselig min tur. SHOWTIME! Ga Rebecca, som startet samtidig som meg, en high five – så var vi i gang! Kom raskt inn i en jevn rytme, og vannet var ikke så kaldt som jeg hadde fryktet. Dette gikk jo supert! Mister totalt begrep om tid når jeg ligger der i vannet, men merket jo at jeg hadde godt med krefter og at jeg passerte flere. Svømte på 34:36 og klokken min sa 1650 meter. En godkjent svømmetid til meg å være 🙂

Fin sveis etter svømmingen ;)

På vei opp av vannet og veldig fokusert 😉

T1
Det var spådd regn også på syklingen og med regnværet på Mallorca friskt i minnet hadde jeg pakket ned både vindvest, løse armer, sokker og lange hansker i posen. Tok litt tid å få det på for fingrene var ganske kalde etter svømmingen, men ville heller bruke noen minutter ekstra her enn å fryse på syklingen.

Sykkel
Ut fra T1 kjentes kroppen bra ut og bena var gode. Jeg hadde god driv og passerte flere de første milene. Regnet bøttet ned, men jeg prøvde å fokusere på å holde farten oppe og spise etter planen. Spiste 3 stk. Sponser High Energy Bar og en del Power Gums mot slutten. Hadde Sponser Long Energy på drikkeflaskene. Drikke ble det litt dårlig med, for ble ikke akkurat tørst i det sinnsykt våte og kalde været. Det ble derfor litt tungt halvveis. Jeg var kald og kjente ikke tærne mine. Heldigvis tittet solen frem i det jeg passerte sentrum, og det ga meg varmen og motivasjon til å få opp dampen igjen. Kunne til og med kaste de løse armene, noe som var deilig. Syklet inn i T2 på tiden 2:47, en tid jeg er veldig fornøyd med forholdene tatt i betraktning.
finisherpix_1315_034107

T2
Det var veldig få sykler som hang på jentenes stativer i T2 når jeg kom inn, så jeg smilte for meg selv når jeg hang opp sykkelen. Tok meg tid til løpe innom toalettet, så jeg skulle slippe å gjøre det på løpingen. Var vanskelig å få på løpeskoene for tærne var helt følelsesløse. Tok med meg 3 Sponsor Liquid Energy BCAA-gels og noen PowerGums på lomma og tok fatt på løpingen.

Løpingen
Det siste halve året har jeg jobbet mye med å få fart på løpingen, og det begynner endelig å gi resulatater. Ut fra T2 var bena tunge og stive, men jeg vet at det løsner etter ca. 1,5km. Tærne kjente jeg fortsatt ikke. De våknet først til liv igjen etter 3 km. Jeg kom greit inn i «marsjfart» og lå på mellom 5:00 og 5:20/km. Fokuserte på å innta gel og vann/redbull vært 20.min og holde frekvensen på bena oppe. Jeg hadde full kontroll og det er en fantastisk følelse jeg har jobbet lenge for å få! Smilte og heiet på andre kjente langs løypa. Etter ca. 11 km tittet jeg på totaltiden min, som da var 4:35, og jeg måtte le høyt for meg selv. Målet om å klare det på 5:45 ble raskt oppjustert til 5:30. Det skulle gå! Jeg økte farten litt. Begynte å bli sliten, men det fikk bare være. De siste bakkene var blytunge, men inn på kaia for siste gang var det krefter igjen til både en spurt og verdens bredeste glis 🙂 Jeg løp de 21,1 km på 1:47, som kun er ett minutt saktere enn persen min på halvmarathon (uten å ha svømt og syklet først).
finisherpix_1315_006373
5:20:02
Jeg fattet nesten ikke at det var sant når jeg så sluttiden – 5:20 og en 7.plass i klassen min!! I fjor brukte jeg 6:17. Jeg hadde vunnet over meg selv og mine egne forventninger. Den mestringsfølelsen er hvorfor jeg driver med triathlon! Husker så godt at jeg for 3 år siden var helt sjokkert over at noen kunne gjøre en halv Ironman på under 5:30. På søndag var jeg en av disse. Det er en ubeskrivelig god følelse! At mine to partners-in-tri-crime kom i mål rett etterpå med svært gode tider gjorde dagen komplett! Jeg er så stolt av de og hvor langt vi har kommet alle tre. Sammen er vi virkelig sterkere!
finisherpix_1315_006370

Ironman 70.3 World Championship
Når jeg så resultatlisten i min klasse ante jeg et liiiiite håp om en kvalifiseringsplass til VM. Ble derfor sittende etter premieutdelingen når VM-plassene skulle deles ut. Det er slik i Ironman-sirkuset at du må være der når plassene tildeles, og takke ja på stedet, ellers går plassen til nestemann på lista. Flere av de foran meg på listen var allerede kvalifisert. Det er 130 000 som deltar på en Ironman 70.3 på verdensbasis i løpet av ett år, og det er 3000 plasser til VM. Med andre ord et trangt nåløye. Jeg krysset fingre og tær for at det skulle holde med min 7.plass, og når jeg skjønte at plassen var min datt haka ned på gulvet. Dette har vært en stor drøm for meg i flere år, og det har fortsatt ikke gått helt opp for meg at jeg 4.september skal stå på startstreken i Australia sammen med de 3000 beste triathletene i verden på Ironman 70.3. For et eventyr!!
finisherpix_1315_002385

Tusen takk til Team Merida Triathlon for sykkel og utstyr som aldri svikter og til Sponser Sport Food for ernæring som magen min liker! En ekstra stor takk til Knut Anders Fostervold, som har trua på meg og hjelper meg med et treningsopplegg som har gitt fantastiske forbedringer og resultater det siste året! Og til slutt, de råeste jentene jeg vet om, Rebecca og Therese – Dere gjør hver eneste treningsøkt til en fest!

 

Månedsoppsummering – november

DCIM106GOPRO

Nøklevann, Østmarka. Vintersykling er gøy!

November… Det er mørkt når jeg står opp, og det er mørkt når jeg går fra jobb… Men sån bortsett fra at jeg føler meg trøtt døgnet rundt på denne tiden av året, hadde november noen fantastisk fine dager også. Jeg har prøvd å utnytte dagslyset og de fine dagene til det fulle, og det har blitt mange turer utendørs og jeg har svømt mye mer enn forrige måned! Her kommer en liten novemberkavalkade 🙂

Løpetur til Ullevålseter

Løpetur til Ullevålseter

Jeg syklet årets første (!!) tur til Kikut i november. Bedre sent enn aldri eller hva?! Etter jeg fikk min knallblå Merida CX500 i hus, kan jeg endelig sykle overalt igjen – herlig!

Kikut er en av mine favorittsteder i marka!

Kikut er en av mine favorittsteder i marka!

Jeg og min blå Merida CX500, matcher himmelen til og med!

Jeg og min blå Merida CX500, matcher himmelen til og med!

En av de fineste dagene i november var en sykkeltur i Østmarka med kjæresten. Det var kaldt, men utrolig fint vær. Jeg fikk testet Cyclocrossen med piggdekk, og det var kjempeartig! Vi stoppet på både Mariholtet og Skullerudstua, drakk kaffe og spiste verdens største kanelsnurrer. Viktig å kose seg på tur 🙂

Mmmm, kanelsnurr og kaffe er aldri feil!

Skullerudstua, Østmarka. «Mmmm, kanelsnurr og kaffe er aldri feil!»

Kjærstepar i gamledar´

Kjærstepar i gamledar´

November ble også måneden jeg testet ting jeg normalt ikke gjør så ofte. Gyv.no arrangerte gratis CrossTraining med sjølveste FunkyGine. Dere som følger treningsbloggere på Instagram har kanskje fått med dere hvem den rå dama er! Økta ble holdt utendørs ved NIH, og det var masse forskjellige øvelser med egen kroppsvekt og kule par-øvelser. Vi fikk kjørt oss skikkelig, men det var gøy å prøve noe nytt og anderledes enn det jeg normalt gjør.

FunkyGine in action. Prøv dette, er tyngre enn det ser ut som!!

FunkyGine in action. Prøv dette, er tyngre enn det ser ut som!!

CrossTraining i regi av Gyv.no og FunkyGine. Skikkelig morro!

CrossTraining i regi av Gyv.no og FunkyGine. Skikkelig morro!

På lørdag var jeg og Bajas på oppdagelsestur i Østmarka. Vi løp på blåsti og karret oss over islagte myrer og sleipe steiner. Men det var verdt strevet når vi kom opp til Haukåsen akkurat i det solen gikk ned og skapte et fantastisk lys over Oslo!

IMG_6896

Frosne blåstier og verdens beste turkompis 🙂

IMG_6908

Haukåsen, Østmarka

IMG_6902

Vi mennensker har ofte en tendens til å bruke mye tid og energi på å tenke på, og irritere oss over, hva vi IKKE fikk gjort. I stedet burde vi bruke litt mer tid på å glede oss over hva vi faktisk FIKK gjort. Vi haster så fort videre at vi ikke tar oss tid til å nyte de gode øyeblikkene. Jeg tror alle har godt av å stoppe opp litt av og til, og reflektere over hva vi faktisk får til. Det skal jeg prøve å bli bedre på fremover. 🙂

Tall og fakta
Sykkel – 185,2km
Løp – 82,1km
Svømming – 9550meter
Styrketrening og annet sprell – 4 timer
Total tid, trening november – 28t 31min

Novemberhilsen fra Bajas og Sissel

Novemberhilsen fra Bajas og Sissel

Cross is here!

Jeg er forelsket! Nyforelsket i min nye sykkel, en 2016 modell Merida Cyclocross 500. Den er knall blå og dødskul! Det perfekte våpenet for å holde syklingen ved like gjennom høsten og vinteren!

Merida Cyclocross 500 - 2016 modell

Merida Cyclocross 500 – 2016 modell

Cyclocross er jo trendy som aldri før, og de kule gutta (og jentene) har byttet ut høyprofilhjul og carbon med alu-rammer og bredere dekk. Det har dukket opp en del cyclocross-ritt rundt omkring i landet, og det kjøres nå en egen NorgesCup for cyclocross. Perfekt for de som ønsker at sykkelsesongen skal vare litt lengre! Konkurranseformen er tøff, og det konkurreres i en rundbaneløype med innlagte hinder som trapper eller stokker man må over. Sjelden har vel #rule5 passet bedre.

#Rule5 – Harden the fuck up! 
Har du ikke lest syklistenes bibel enda? Sjekk ut The Rules her: velominati.com

De tøffeste gutta i gata! Bilde lånt fra merida.no

Selv har jeg ingen planer om å stå på startsteken i et cyclocross-ritt med det første. Men jeg har endelig funnet en sykkel jeg kan bruke til alt: Treningsturer, til og fra jobb, i marka og viktigst av alt – jeg kan bruke den året rundt! Hentet den i forrige uke, og har allerede tatt noen korte turer på den. Kjempefornøyd!

En cyclocross ser nesten ut som en standard landeveissykkel. Men den har en kraftigere ramme, litt bredere dekk og ekstra klaring mellom dekk og ramme. Dette er for at du kan montere skjermer og/eller piggdekk på den. Så nå er det ingen unnskyldning for å ikke sykle høsten og vinteren igjennom. Og hvis noen lurer på hva jeg ønsker meg til bursdagen min (som er rett rundt hjørnet) – varmt sykkeltøy 😉

Ikke glem at nå som det blir tidligere mørkt ute må også vi som ferdes på to hjul bruke refleks og lys. Det er utrolig vanskelig å se en syklist i mørket, selv om jakken er gul. Montér lys både foran og bak på sykkelen, så ser bilistene deg! Hvitt lys som lyser opp veien foran deg og et rødt (og gjerne blinkende) lys bak. Gode lykter koster ikke så mye lengre heller, og er en god investering.

Bli sett i mørket! Klar for trening, med lykt montert både foran og bak.

Jeg kjøpte sykkelen på merida.no, som allerde har en del av 2016-modellene klare for levering. I nettbutikken finner du sykler og masse tilbehør. Finn drømmesykkelen, legg inn bestilling, så får du sykkelen utlevert i en sportsbutikk der du bor! Genialt!